Kinesisk Nyttår, Ny Klasse og 18 år

Nå er det en stund siden jeg sist blogget og jeg har så mye nytt jeg har lyst til å skrive om.

Jeg kan vel kanskje starte med å si at pakkene jeg fikk til jul er kanskje det mest nyttige jeg har fått som julegave. Det er deilig og kunne bytte mellom treningstøy og jeg ser dessuten mer "fleek" ut  med svart t-skjorte isteden for den gamle blå oversized trøya, som jeg "stjal". Godteriet var digg, og jeg syntes det var deilig og kunne dele godteriet med folk som aldri hadde smakt norskt godteri før. Mattebøkene er kanskje det aller beste familien har gitt meg. Min nye timeplan er ganske detaljert og jeg sluntrer aldri unna (med mindre jeg har sett på litt for mange tv-serier kvelden før) når det kommer til å studere effektivt. Jeg har nemlig byttet klasse og er nå i en KINESISK KLASSE! ENDELIG! DET ER SÅÅÅ MYE BEDRE ENN DEN INTERNASJONALE. men mer om det lenger ned i innlegget.

 

 

Kinesisk Nyttår & Ferie

Siden vi hadde en hel måned fri, brukte jeg 1 uke på å studere og trene hjemme. 1 uke på å å gjøre matte og se på tv serier (youku er det samme som youtube, med netflix funksjoner, og det koster 60 yuan for 3 mnd med medlemskap og de har nye filmer stadig lastet opp). 1 uke i Shanghai med hele YFU. 1 uke hvor alle i familien bortsett fra Pappa dro opp til nord i Kina. Først til Jilin og så til Harbin. Harbin hadde en is-verden attraksjon og det var fette kult, og kaldt. Og jeg møtte også mange kule ungdommer som var del i UWC. Endte opp med å sove sammen med 8 ungdommer på hotellet dems, som jeg knapt hadde vært sammen med i mer enn 8 timer. Det var gøy det. (Bilder av alt jeg har opplevd vil komme på facebook når jeg er hjemme igjen). Det er rart og klage på at man har for lang ferie, men jeg lengtet etter å starte på skolen igjen. Hahaha, og det er på en veldig underlig måte, deilig og vite at vi ikke har noen flere ferier før jeg ser familien min igjen.

Nyttår, som var den 28 januar var ikke veldig spesiell. Barna (meg også) fikk noe some heter hongbao, som er penger i en rød konvolutt. Vi spiste god mat, men ikke like stas som norsk nyttår. Familien pyntet seg ikke og alt var egentlig bare helt rolig. Hvert år er det et nyttårsshow på tv-en som alle ser på. Det var veldig god stemning, og når det var på tide å fyre opp det vi hadde av "krutt", gikk vi 3 meter utenfor inngangsdøren. Kinaputtene ble smelt av uten for porten, og jeg visste ikke om dem, så jeg trodde det var WW3 (World war 3) på gang. Falt nesten ned på bakken av sjokk haha. Vi veivet også rundt med stjerneskudd og søster trodde hun var Harry potter. Ble nesten blind for en av de greiene ble slengt 3 cm unna øyet mitt.

 

Forskjeller og likheter

Likhetene

Hver morgen, spesielt i helgene er det en ting jeg assosierer  med livet mitt i Norge. Bestemoren i huset her er helt lik mormor. Og med helt lik, mener jeg at de kunne vært soulmates. Søsteren min er ikke den beste til å våkne om morgenen, og hver morgen kommer bestemor inn å repeterer setningen "chi fan" 100x som betyr spis mat. hahaha det er egentlig ganske morsomt, siden jeg ligger i sengen ved siden av og må høre på denne samtalen hver eneste dag, siden jeg deler rom med søster. Og i de fleste tilfeller svarer ikke søster, hun sier hun ikke er sulten, eller bare stønner som svar. Dette resulterer selvfølgelig i at bestemor må stå ved sengen hun eeekstra lenge, for å insistere 100x til om at hun bør spise.

En annen ting som er likt her er at jeg kan drikke vann rett fra springen og jeg drikker som oftest kaldt vann, selvom kineserne synes det er rart.

Forskjellene

Den absolutt aller største forskjellen her er skolen. Jeg har fått et sterkt inntrykk om hvordan mesteparten av tiden går til å studere. Jeg fant et bilde som sa at om en elev jukser på en prøve, kan det resultere i 7 år med fengselstraff. (gaokao). De har ekstra skole i helgene og lekser hver dag. Hver skoledag har de skole til 6 og leksene blir de ikke ferdig med før kl 11. 

Skolelunsjen her er nok det jeg kommer til å savne mest når jeg starter på Nydalen igjen. De selger alt mulig rart, har små kiosker og prisen (som nevnt tidligere) er ganske ekstrem. "Dagens" på Nydalen, koster kanskje 45 kr. For det kan du få 5 tallerkner med "Dagens"(mange mange uendelige valg om hva man kan spise) for samme pris.

Når jeg går å trener har jeg lagt merke til merkelige ting som jeg aldri hadde sett i vestlige gymmer. En gang var det en ung jente, med høye hæler på tredemølla. Jeg tenkte bare "wtf". En gang var en mor og en sønn sammen for å få beach bodies, men ingen av dem hadde investert i noen form for "sportslig tøy" og det så ut som om de skulle på jobb og skole. Det var en annen gang hvor det kom noen eldre damer der. De hadde alle 4 lag med klær, inkludert ytterjakke. De gymmet med pelsjakke. 

Bilene i Kina er seriøst det morsomste. Det finnes små biler her med 3 hjul. Måten de dekorerer bilene her er latterlig og jeg har en hel kolleksjon av bil bilder på telefonen.

De kinesiske elevene må jogge 2 runder rundt løpebanen hver dag. og oppvarmingen er evig lett. Jeg vet ikke hvordan gym med kineserne er, men om de gjør samme ting som de gjør når de må løpe, har de garantert 10x lettere gym enn i Norge.

Ny Klasse

Før vi startet på Lu He videregående, ble vi fortalt at vi skulle tilbringe halve året med koreanere og den andre halvdelen av året med en kinesisk klasse. Det første jeg tenkte var "Så deilig, vi får mye mer frihet og de som er her kan sikkert bra engelsk og jeg kommer til å få venner for livet her". Dette viste seg og å være så lite riktig som mulig. For å oppsummere første halvdel av året, vil jeg nok si at det kanskje var den tiden hvor jeg opparbeidet meg rutiner, fikk en følelse for språket, fant meg selv og mine ønsker og hvor dagene var lengre.

Nå er det 4 måneder igjen av oppholdet her som utvekslingselev. jeg har allerede vært her i mere enn 200 dager (19. august). I morgen er det 110 dager igjen og jeg er usikker på hva jeg føler om dette. Jeg startet i min kinesisk klasse for 2 uker siden, og det er helt sinnsykt hvor fort tiden går. Været er komfortabelt nok til å gå uten svea jakken, noe som har vært det jeg lengtet mest etter, og med sol og varme kommer glede. Da jeg først kom inn i den nye klassen, ble jeg og Matteo (den andre utvekslings eleven) plassert i to forskjellige klasser. Dette er nok det beste som kunne ha skjedd, med tanke på at alle anbefaler at man går ut av sin vei for å ta kontakt med det kinesiske folk. I starten var jeg mest med Utlendingene, men gradevis har jeg blitt kjent med mange på skolen, og vil si at jeg har venner i nesten alle aldersgrupper. 

Jeg gikk inn i klasserommet og ble møtt med 50 ukjente ansikter som jeg måtte presentere meg for. Det gikk fint det, og jeg ble veldig godt tatt imot. Jeg kan vel si at etter den første dagen visste jeg hvem min framtidige squad kom til å bli, og ganske riktig, nå har jeg 8 gode venner i klassen og jeg er evig takknemlig for å bli plassert i den klassen jeg er i. Stolene er helt forferdelige og pultene er små. Det sitter en litt overvektig gutt ved siden av meg og han har pulten oppå magen, fordi det er den mest behagelige stilligen for han å sitte i. Det var litt komisk. 

Den siste tiden skal jeg bare kose meg med venner, samtidig som jeg jobber med det jeg har en lidelse for. 

Min Kinesisk

Nå er det bare 4 mnd igjen av utvekslingen og mange av dere tror sikkert at jeg er 1000% flytende i språket, og kan lese og skrive avanserte tekster som gamle kinesiske dikt forfattere skrev for 600 år siden.

Svaret er Nei.

Med tanke på at jeg og Matteo ikke har kinesisk undervisning på ettermiddags tid lenger, må vi bare bruke oppgavebøker og pugge karakterer den siste tiden. Grunnen er at det har kommet nye elever fra Korea, og klassen startet på vanskelighetsgrad 0 igjen for å få med seg alle elevene. 

Selvom grammatikken er garantert enklere enn mange andre språk, betyr ikke det at Kinesisk er lettere å lære enn spansk. Jeg husker at jeg syntes spansk grammatikk var veldig slitsomt, men det var egentlig ganske greit når du hadde fått de fleste reglene inn i hode. Når det er på plass, som maks tar noen uker med intensiv øving, så er resten barnemat. Det er lett og huske, det er lett og søke opp ordene om man ikke er sikker. (Dette er hva jeg har fått inntrykk av).

Kinesisk på den andre siden er annerledes. For hvert ord du lærer må du også memorisere hvordan ordene er skrevet. Dette var kanskje en av de tingene jeg ikke gjorde i starten og tenkte at om jeg bare kunne snakke kinesisk så kunne jeg pugge karakterene senere. Måten ordet er skrevet på kan ha noe indikasjon på hva ordet betyr, men det er nok bare kinesere som kan mestre denne måten å tenke på. For meg har komponentene i et tegn ingen sammenheng med ordet jeg prøver å lære og det er fortsatt mange ord jeg ikke vet hvordan man skriver, men som jeg vet hvordan man sier.  For eksempel (glass, gullerot, smør), som er super elementære ord, er noe jeg aldri kunne ha lest. Jeg kan si dem, men om jeg leser det i en barnebok, må ordboka frem. Jeg startet å studere Portugisisk for 3 uker siden ellerno og i følge Duolingo kan jeg allerede 224 ord. Gullerot på portugisisk er "cenoura" og ferdig med det. Det er også grunnen til hvorfor jeg ikke tar prøver med kineserne, og hvorfor jeg ikke stresser med å forstå alle undervisningene. 

Mine framtidige planer og tanker om Kina opplevelsen

Kina her definitivt forandret meg. Livet i Norge var OK det. Jeg var glad og naiv og hadde ingen problemer med det. Jeg pleide ofte å bruke setningen "livet er hardt", selvom jeg sjeldent hadde nedturer i hverdagen. Jeg gjorde det greit på skolen, men da jeg så at det yrket jeg vill satse på krevde at man måtte ha R matte, ble jeg skuffet over meg selv over hvor fort jeg feide drømmen om å bli det jeg ville jobbe som, så lett unna. Jeg føler at Kina har gitt meg muligheten til å "bygge" meg opp igjen. Akkurat nå lærer jeg Kinesisk, Matte, Portugisisk og Programmering.

Hvorfor jeg valgte og lære kinesisk har jeg ikke ett godt svar på. Jeg husker at da vi skulle starte på ungdomskolen måtte vi lære ett nytt språk. 3 år med spansk ble resultatet. Hvorfor valgte jeg spansk? Fordi av alle de språkene vi kunne velge mellom, var det det språket som jeg syntes var "kulest, og hørtes mest sexy ut". Det var ikke rart at jeg hadde problemer med å lære meg språket, siden den eneste motivasjonen for å lære spansk var at "Vi måtte lære det". 

Det var ikke før jeg hadde reist til Kina i 2015 jeg i det hele tatt fikk tanken på kanskje å lære meg kinesisk. Jeg husker jeg hadde en periode sikkert mange andre adopterte barn kanskje opplever, med sin egen identitet. For å være ærlig var det egentlig ikke ett så stort fokus på hvem mine biologiske foreldre var, og jeg tror jeg gikk gjennom den korte perioden i livet mitt, fordi jeg kanskje følte at det var naturlig at jeg burde tenke litt mere over hvor jeg kom fra. 

Før jeg dro til Kina, fortalte jeg de fleste at jeg valgte og dra til Kina for å bli rik. Jeg skulle dra nytte av språket og bli CEO i et svært kinesisk selskap. Dette var selvfølgelig ikke motivasjonen min, men det var mye lettere enn å si hvorfor jeg faktisk valgte å dra. Det handlet ikke om å finne ut om jeg var nordmann eller asiater, det handlet ikke om penger eller at det var stas å ha på CV-en. Grunnen var rent emosjonelt, og det er også kanskje derfor jeg nå har valgt å starte på Portugisisk. Planen er å kunne snakke med Edu på flytende portugisisk og baksnakke hele slekta ^^ 

 

Til slutt vil jeg bare si at, studier sier at det er når man er 60 år at de fleste opplever den lykkeligste tiden sin, som vil si at om jeg lever til 60, blir det som å ha flææ hver dag, for akkurat nå tror jeg ikke livet kan bli bedre.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

utvekslingkina

utvekslingkina

18, Oslo

Hanna, 17 år fra Oslo og som kommer til å ta utvekslingsår 2016-2017 med YFU. Denne bloggen er for de hjemme og andre mennesker som vurderer utveksling.

Kategorier

Arkiv

hits