Jul i Kina

GOD JUL FRA KINA

(Før jeg starter vil jeg bare beklage for dårlig norsk. Jeg er ikke vandt til å skrive norsk lenger, spesielt ikke innlegg og jeg merker jeg sliter mer enn vanlig med å skrive bra og fullstendige setninger som gir mening og som henger godt sammen med resten av teksten. Hva kan man forvente når jeg nesten ikke har snakket norsk på snart ett halvt år og presser ut morsmål kunnskaper som erstattes med 3000+ kinesiske tegn)

 

Nå er klokken akkurat 10 på kvelden i Kina og det er den 24 desember 2016. Om jeg skal oppsummere dagen min ville jeg fortalt dere at jeg sto opp klokken 8:30 fordi endelig er døgnrytmen slik Pappa alltid har ønsket at den skulle være. Funnet noen nettsider som ikke er blokkert jeg sjekker regelmessig, spiser frokost som består av diett mat, drar på YFU julefest klokken 1, spiser bananer til lunsj, får ingen gaver under loddtrekning, gir gaver til trenerne på gymmen, spiser lett middag, drar hjem, dusjer, spiser sjokolade mens jeg sitter i sengen og skriver dette innlegget.

 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive dagen annet enn å si at den var meget normal og jeg hadde virkelig ingen julestemning. Jeg prøvde så godt jeg kunne ved å ta på meg nisselue mens jeg tok t-banen gjennom hele Beijing og ved å gi gaver til venner som ikke forventet gaver. Det er en merkelig følelse å bli glad når man kan gi andre glede uten å forvente noe tilbake. Men om dere ikke kjenner meg, så kan jeg fortelle dere at jeg ikke kjøpte de dyreste gavene og mye av det jeg ga bort var gratis godteri jeg fikk på julefesten, men det er bare en liten detalje. Jeg har begynt å bli økonomisk bevist som Belicia. 

Jeg føler at dette året har fått meg til å åpne øynene å funnet ut hvem jeg er. Før jeg dro ville jeg lære å kjenne meg selv bedre på godt og vondt. Det har vært ganger hvor jeg har sagt til meg selv at jeg ikke kommer til å få hjemme lengsel, men kan ikke benekte at jeg gleder meg til å se de jeg er glad i igjen. Jeg dagdrømmer om tiden etter Kina, tiden etter at jeg har funnet meg selv. Jeg skriver som om jeg ikke vet hvem jeg er eller hva jeg er, men det jeg prøver å beskrive er hvordan for eksempel det å gjøre andre glad for min egen del er blitt langt mer viktigere nå enn før. Jeg har også tidligere, gått gjennom en "identitet"  periode hvor jeg ikke helt visste hva jeg skulle svare når folk spurte meg om hvor jeg kommer fra. Noen ganger svarer jeg at jeg er Norsk, andre ganger svarer jeg at jeg er fra Kina. Jeg vet at Mamma og Pappa sitter å leser dette, mens de sier til seg selv "men du er jo norsk, du har norsk statsborgerskap og alt", og selvom det er riktig og jeg føler meg norsk, så hadde jeg også et kinesisk identitets papir som jeg måtte slette og jeg synes noen ganger at det er lettere å si at jeg er en kineser siden da får jeg ikke spørsmål om utseende mitt. 

Det at jeg dagdrømmer til tiden etter Kina er fordi at jeg har fått et nye ønsker, nye livs-mål om du vil. Jeg liker virkelig hvordan mesteparten av livet mitt har endt opp å være og det jeg ikke er like fornøyd med, bruker jeg tiden her i Kina på å gjøre noe med. Målet mitt er at jeg vil være sååå forelsket i livet mitt at jeg ikke vil forandre noen ting.  Små ting i livet du ønsker og forbedre kan virkelig heve livskvaliteten i min mening. 

Jeg har også begynt å sette pris på rutinene jeg har. Jeg elsker hvordan jeg har disiplin nok til å lære ett nytt språk og snart skal jeg lære matte i tillegg. Jeg tror det er på tide å ta tak i ting jeg aldri skulle ha latt glippe og begynne å forbedre kunnskapsnivået mitt ett hakk høyere. Jeg har troen på at når jeg kommer hjem igjen vil jeg ha samme drivkraft som jeg har her, og kanskje også et større ønske om å følge drømmer. Jeg har funnet ut at jeg ikke vil leve ett ordinært liv, men alltid gjøre nye og interessante ting. Jeg er garantert sikker på at jeg kommer til å dra til andre land i framtiden og bosette meg der for en stund, fordi jeg ikke vil være fanget i en evig gjentakelse av de samme opplevelsene, men vil utforske nye ting og steder og møte mennesker over hele kloden. 

Den siste tiden har vi hatt mennesker fra Australia på skolen vår og jeg kan si at vi har påvirket hverandre i større grad enn det vi kanskje trodde vi skulle. De vil veldig gjerne at jeg skal besøke dem i framtiden, noe som jeg ser på som et kompliment siden de også mener det. Jeg har fått nummere, adresser og e-mailer.  Jeg trodde aldri jeg skulle ha en bra nok grunn for å dra til Australia annet enn å dra på ferie dit. 

Det er så mye mer jeg ønsker å skrive, men det er samtidig veldig vanskelig og formulere tankene mine til bra innlegg.  Jeg vil heller ikke repetere meg selv og ønsker å vite om noen av leserne mine (#MammaErFastLeser) har noen forslag til hva jeg bør skrive om i neste innlegg. Om dere ønsker at jeg forklarer tidligere påstander eller om noe helt annet er opp til dere, men jeg vet at jeg skal skrive om den opp kommende ferien i januar som inkluderer gjenforening av YFU vennene mine og  nyttår og spring festival. Jeg skal skrive et innlegg 1 januar tror jeg og etter at ferien er over som er i februar. 

Før jeg avslutter innlegget vil jeg si at jeg ikke savner julen så veldig, jeg savner heller ikke julematen eller det å få gaver. Jeg savner bare de menneskene jeg er glad i og frisk luft. Skolene ble stengt i 3 dager fordi luftkvaliteten var så høy at skolene slo "RØD ALARM". Det er ikke hver dag du må holde deg inne fordi luften kan skade kroppen din. 

PS: Norsken suger, og jeg er for trøtt til å se gjennom innlegget etter skrivefeil.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

utvekslingkina

utvekslingkina

17, Oslo

Hanna, 17 år fra Oslo og som kommer til å ta utvekslingsår 2016-2017 med YFU. Denne bloggen er for de hjemme og andre mennesker som vurderer utveksling.

Kategorier

Arkiv

hits