Turen til barnehjemmet

Heeeeei igjen. 1 November allerede. Det er egentlig ganske rart å tenke på hvor fort tiden egentlig går. På en måte så er det beroligende og vite at tiden faktisk går framover og at jeg er bare noen dager unna min neste ferie som er i Januar. Jepp, dere hørte riktig... Kina, og generelt Asia er ikke steder som setter så veldig mye vekt på Halloween, Jula eller påsken. Det vil si at denne Halloween-en er det ingen snørrunger som kommer til å gå knask eller knep, noe jeg egentlig ikke bryr meg om. Men det vil heller ikke være noe juletre eller julestemning her noe som suger fordi det betyr enda ett år hvor jeg ikke kommer til å få mandelen i grøten. Jeg har levd i snart 18 år og ikke en gang har lykke eller "korrupsjon" ført til at jeg har fått en mandel i grøten. Kanskje Gud hadde større planer for meg. I fjor måtte elevene gå på skole på juleaften, hahaha så tragisk. Dette året skal vi ikke på skolen, men det er ikke fordi kineserne har begynt å følge kristne tradisjoner og tro, men bare fordi jula er på en Lørdag eller Søndag. YFU rådet utvekslingselevene til ikke å ha så mye kontakt med de der hjemme for å unngå hjemmelengsel, men for min del har dette ikke vært noe problem. Jeg tror faktisk at det er bra å ha kontakt med de der hjemme, spesielt hvis du savner dem. Det kan virkelig gjøre dagen ditt ett hakk bedre og det at du "kommer til å kanskje ikke ville fullføre året" fordi du savner dem for mye er noe du bør tenke på før du velger å dra. Du må være strong, som en fuckings Spartan! Tror du de gråt da de savnet ansiktet og selskapet til sine bestevenner? NEI. De forsikret seg om at de skulle overleve for å se dem igjen, og det er akkurat det jeg skal gjøre. Men dette var altfor mye sidetrack. Tilbake til saken, det er også kjipt at tiden går så fort siden jeg trives så godt her.

Jeg har fått noe hets om at mitt forrige blogginnlegg hadde en del skrivefeil (SINDRE JEG SNAKKER TIL DEG), og jeg beklager om jeg ga folk med dysleksi, mer dysleksi. Jeg brukte et program som heter Notes på macbooken, og der kommer det ingen rød strek under ordene jeg har skrevet feil, så det er ganske vanskelig og rette alle feilene i en 5000 ord lang tekst. Men nå folkens, har jeg oppgradert til Word så alt bør være mye mer leselig. Og for deres skyld skal jeg dele opp avsnittene med underoverskrifter, slik at dere kan velge hva dere vil lese, for som sagt, det vil bli mye og lese. Dere kan takke meg senere.

Til Trine & Jens
Dette avsnittet er dedikert til Jens. Jeg vet at det kanskje er kleint at jeg inkluderer han (deg) her på bloggen med tanke på at jeg snart skal tjene millioner som inspo traveller blogger, men det finnes ett quote der ute på internett som sier at "Om noen betyr noe for deg, bør du fortelle dem det". Og selvom du alltid bare vil være kontaktlæreren jeg hadde da jeg gikk på ungdomsskolen, så var du den beste kontaktlæreren jeg hadde på ungdomsskolen. og også den eneste, but u knooow, I apreciate u. Alot. Og noen fugler sa til meg at du syntes jeg skrev for lite om deg, og jeg tottttally agrreee. Det var for sikkerhetsgrunner. Vil ikke virke som en skikkelig merkelig person sant. Jeg husker godt da du sa jeg skrev sløvt og muntlig i mange tekster, og jeg ville bare informere deg om at jeg fortsatt gjør det. Når det kommer til engelsken, blir "you" ofte til "u "og "too" ofte til "2" og jeg er stolt over å kunne påvirke hvordan "Den nye engelsken" kommer til å bli i framtiden.

Ps: gi Emma samme hets som du ga til meg

Jeg må også nevne Trine. Jens kan du vise dette til Trine? Det er rart for jeg trodde aldri at elever og lærere kunne føle noe annet enn respekt for hverandre, men jeg tok feil, og jeg tror jeg innså det i midten av 9ende klasse. Jeg vil bare si at matte kunnskapene mine i Kina går ikke ned eller opp, de eksisterer rett og slett ikke. Kanskje vi må ta 1 to 1 kurs i matte når jeg kommer tilbake.

Nok av all goshii goshii goo snakket og la oss starte med blogginnlegget.

Helvetes turen til Guangdong
Om det er ett sted jeg har vært flest ganger dette året så må det nok være Visa kontoret. Visa kontoret, Visa kontoret, Visa kontoret. Jeg dro dit første gangen og fikk høre at jeg ikke kunne få Visa. Hvorfor? Fordi i 2000 da en jente ble overlevert til mammaen og pappaen sin fra Norge, klarte kineserne og gjøre en feil da de skulle slette min kinesiske identitet. Det ble ført inn på en database at jeg fortsatt var en kinesisk statsborger og visa kontoret ba meg om å slette denne ID-en for å gå videre med visa prosedyren. Det eneste med dette kravet var at man ikke kunne ringe og be dem slette ID-en, man måtte faktisk møte opp på stedet i egen person. For de som ikke vet, så er Guangdong sør i Kina og Beijing er i Nord. Det tar 8 t med 300+ km/h lyntog en vei. Det ble bestemt at jeg skulle dra på en mandag og komme hjem Torsdagen.

Da alt var pakket og klart måtte jeg forlate hjemmet kl 6. Jeg var den første til å ankomme møtestedet og hadde god margin til å rekke toget om noe uventet skulle skje. Jeg tok meg en matbit på KFC og så ringer mobilen. Det var lederen som sa at hun hadde ankommet og ba meg møte henne. Jeg dro tilbake til der hun først sa vi skulle møtes og ventet der til toget skulle dra om 15 min. Hun var ikke noe sted og se. Jeg ble litt bekymret og lurte på hva i alle dager kunne ta så lang tid. Lite visste jeg at hun allerede hadde gått inn i toget. JBIASBDSJBduibauidb. Jeg visste jo ikke hvor eller hvordan jeg skulle komme meg til togstasjonen for jeg var på T-bane stasjonen. Hun trodde da jeg sa "station" at jeg mente tog stasjonen. 9 min til toget skulle dra. Jeg fikk panikk. Løp i retning utgangen og fulgte instinktet mitt om hvor jeg skulle gå. Jeg fant luken hvor de sjekker billettene, men vi befinner oss fortsatt i Kina, så det var selvfølgelig kø. Jeg ble stressa og det så ut som om jeg danset mammas berømte tisse-dans, mens jeg så tiden renne ut foran øynene mine. Da jeg kom meg forbi var det 5 min igjen. Jeg løøøøøp opp rulletrappa og så skjer neste katastrofe. Den FUCKINGS sekken min som suger balle hadde åpnet seg og allllllllllllllllt av ting falt ut mens jeg løp til "gaten". Da jeg snudde meg og så tingene mine ligge der, snudde jeg hodet og så mannen som tok billettene til toget og akkurat i det øyeblikket var det som om jeg var en slowmotion film hvor jeg kunne velge hva jeg skulle gjøre. Dum var jeg som lot tingene mine ligge der og løp rett til mannen med uniformen, jeg aner ikke hva jeg tenkte for å være ærlig. Mannen slapp meg ikke forbi, og mens jeg kranglet på norsk, engelsk og arabisk med han var det garantert noen som spottet den falske Michael korse lommeboken min med 500+yuan og subway-kortet mitt og skolens lunsj kort. Nå er jeg traumtaisert og kommer aldri til å like å ta toget igjen.

Denne teksten gjør meg stresset, la oss bare hoppe til hvor jeg faktisk var i Guangdong for å unngå sjokk-stress shall we.

Da jeg ankom barnehjemmet var det merkelig og se så mange barn der. Vi kom på en dag hvor barna hadde forestilling for de eldre og guttene og jentene var kledd i blått disko tøy og danset til kinesiske barnesanger. Jeg fikk møtt og tatt bilde med direktøren og hun som overleverte meg til foreldrene mine. Hun sa hun husket meg. Håret mitt på den tiden var som en guttesveis og hun hadde også tatt vare på meg det første året. Ikke for å virke bløt eller noe, men jeg fikk kanskje ett lite stikk i magen og hjertet banket kanskje litt raskere enn normal hvilepuls, men det rant ingen tårer den dagen. De viste meg togstasjonen hvor jeg ble funnet og etter at papirarbeidet var over dro vi for å spise. Om en kinesisk person ber deg prøve en rett du ikke vet hva er, men de sier det ikke er noe farlig... ikke tro på dem. Jeg spiste hjerne, hvit frosk og snegler den dagen. Jeg var veldig glad for at jeg fikk oppleve denne turen, med all stress og øyeblikk og jeg kommer aldri til å glemme den dagen jeg fikk se hvor jeg spiste, sov og lekte det første året av livet.

Skolens sports dag
Hvert år i Beijing har de fleste skolene noe som heter Sports dag. I motsetning til Årvoll lia rundt, varer denne dagen i 2 dager og det er flere aktiviteter enn bare å løpe. Jeg personlig trodde at jeg var meldt på hoppetau konkurranse, for jeg så ordet hoppe da jeg meldte meg på. Da jeg skulle konkurrere ble jeg tatt med til høydehopp arenaen. Jeg fikk sjokk. Jeg hadde meldt meg på tiao(-hoppe) gao(-høy) aka høydehopp. De asiaterne som var der var mye høyere enn de asiaterne vi gjør narr av for å være lave, disse var som kjempene i ringenes herre x3. Vi var kanskje 7 deltagere, og det var null overraskelse at jeg fikk diplom for 8ende plass. Måtte flire, for det var for mange tilskuere att det ikke var morsomt.

Det som er spesielt med denne dagen er ikke selve aktivitetene, men forberedelsene som gjøres for at denne dagen skal bli som den blir. Vi måtte marsjere ut, holde taler, holde flagg og alt det våset man gjør under OL åpningsseremoni. Det føltes som om jeg var i den norske garden med litt mindre fancy antrekk og håret mitt lenger enn 3 mm langt. Det er sikkert også noen skoler i Beijing som bestilte elefanter eller løver, bare for at det skulle se kult ut på bildene og photoshootene, men ikke ta mitt ord for det.

 

Høst ferien
Denne høstferien gikk vi på fjelltur. Jeg må med hånden på hjerte si at det ikke var altfor ille og gå en fjelltur selvom de fleste vet at jeg foretrekker andre aktiviteter som ikke er så altfor høyt opp i høyden. Jeg trodde vi også skulle ri hest og hadde hypet meg så opp til å endelig kanskje kunne ri uten at en ride person holdt hesten min mens vi red, men ridetur ble det ikke noe av. Det at kinesere er glade i å ta bilder er ingen stor nyhet, men på denne turen følte jeg neste at vi var på en profesjonell photoshoot for Vouge magazin. Det var altfor mange bilder og poseringer som ble tatt på denne turen.

Det jeg la merke til på denne turen var hvor mye min miste lillesøster spiser av søtsaker. Da jeg for første gang satt i Vmor sin bil på vei til huset fortalte hun meg at døtrene hennes ikke var de tynneste spisepinnene i skuffen (did u juust see what I did there?). Nå skjønner jeg kanskje også hvorfor. Hun lar dem spise alt de vil av snacks og det er mye av det også. Mens jeg satt i baksete og så søster sluke alt av snacks tenkte jeg at det ikke var dems feil at de ikke er A4 typisk kinesisk størrelse. Jeg vil også dermed med dette eksemplet si, unnskyld mamma for at vi ble sure på deg da du ikke tillot oss og spise alt av godteri og søtsaker da vi var oppe på Møre som mindre. Jeg skjønner nå hvorfor du gjorde det og jeg skal følge i dine fotspor når jeg får meg egne unger som maser om smågodt i bilen på vei ned til Oslo.

Jeg glemte og nevne at jeg har observert Vsøster med plastfolie rundt alle kroppsdelene hennes mens hun sov i en periode. Jeg fikk i senere tid vite at hun prøvde å gå ned i vekt, men jeg tror ikke denne metoden er den beste for å løse det problemet på. Jeg begynte nesten å le, og jeg forestilte meg Emma i en full plastfolie-drakt for å miste det hun kaller for "fett" noe som sikkert bare var den siste taco lefsa hun hadde spist.

 

 

Generelt om dagene
Det aller beste med Kina er at de har sånne små søte taxi biler til veldig billig pris. De ser ut som metall vogner som ble laget på 1200 tallet, men de er miljøvennlig og søte. Noe som har irritert meg i flere tilfeller her er at huset vårt har flere insekter enn huset i Norge. De er ekle og uintelligente og jeg spør meg selv hver eneste dag om hvorfor Gud ville skape slike skapninger. De er så dumme at om du "poker" dem med pinner vil de ikke røre seg, og de sitter på samme sted 8t i strekk. noen ganger flyr de også rundt, og vi kan ikke drepe dem, siden da vil huset luke ille. Det har hendt at jeg midt på natten drar til stua med dynen og puten og sover på sofaen isteden. Jeg setter på alarmen tidlig nok til at jeg kan snike meg tilbake om morgenen slik at ingen vet jeg måtte sove i stua.

Jeg synes så synd på hunden vår. Den har ikke fått bad på år og dag, sikkert aldri til og med og en dag kom jeg hjem og så at han hadde ett åpent sår på nesa. Jeg tror ikke denne familien bryr seg om hunden dør av infeksjon, og jeg tror kanskje også at de ikke ville merke at han var død uansett. Jeg har også fjernet de lange neglene, så nå er de korte og stygge igjen, men om litt skal jeg spare og la dem vokse igjen. Jeg fikk også nylig vite at mamma har fått en ny jobb og er ikke en freelancer anymore. Jeg vet at denne familien er over gjennomsnittet når det kommer til inntekt, men lite viste jeg om hva foreldrene mine faktisk gjorde for å tjene penger. Jeg og Vmor diskuterte aksjer og jeg fikk vite at hun var investor i aksjer og kunne tjene gode penger på denne måten. Hun fortalte også at hun skulle starte opp et sykehus og hun, i samarbeid med noen andre skulle åpne en plastikkirurgi sykehus for å få stygge mennesker til å bli pene. Jeg tror hun vil tjene masse om dette prosjektet blir en suksess. Det jeg har lært er at om du blir venn med dørvakten på skolen, slipper du å dra frem godkjenning for å dra hjem hver gang du skal ut porten. Jeg og dør-mannen har en dyp conncetion kaldt for "homies" og jeg har lært han og dabbe hver gang jeg forlater skolen. Det er også snart eksamen, Jeg vil få stryk på de fleste av fagene, men det som er det mest triste med alt dette er at jeg fortsatt må ta prøvene selvom jeg vet jeg vil få -99 poeng.

 

Jeg har også fått meg skateboard. Ikke sånn trikse skateboard ellerno, men ett søtt lite ett som jeg bruker hver dag til gymmen og for å dra hjem. Planen er å bli komfortabel med å kjøre skateboard i nedoverbakker slik at når jeg kommer til Norge kan jeg bruke skateboard til skolen og t-bane tilbake. Den eneste forskjellen er at alle nedoverbakkene i Norge er 90% mer sannsynlig til å sende deg til graven tidligere sammenlignet med de rette veiene i Beijing. Jeg tror at om man tar en vinkelmåler og måler helling på bakken med sånn rart utstyr vil det bli 0 grader i Kina.

 

Det er også ingen myte at kinesere ikke har samme mat-skikk, (hvordan skriver man dette ordet) og gass skikk... Hver gang en av familiemedlemmene raper eller promper tenker jeg "wow så flaut" og ser i dems retning mens jeg kanskje fniser litt. Når jeg fniser av dem, ser de på meg som om tredje verdenskrig skjedde. De skjønner ikke hva jeg fniser av. Men ta det rolig, jeg har ingen planer om å rape eller fise mer bare fordi jeg bor i et land hvor utslipp av nitrogen i form av promp ses på som helt O.K

Sist men ikke minst vil jeg nevne alle de rare menneskene jeg støtter på her i Beijing. Rundt i området hvor jeg bor er det en mann som hver kveld skriker Hohoho.... Hohoho. Først trodde jeg at han skulle finne en hund eller noe, men dette skjer hver kveld når han tar en spasertur kl 20:00 på kvelden og tror han er Julenissen ellerno. Han har i tillegg ikke den søte julenisse Hoho-en, men i stedet har han utviklet ropene hans slik at det høres ut som en motorsag på volum 110% er klar til å slaaay som bitches. Vi har også en annen mann jeg så for noen dager siden og han gikk baklengs. Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg så han rett inn i øynene og ga han "Hva søren er det du gjør" blikket i mer enn 5 sekunder. I tilleg tenner folk bål i gatene og Vmor kjører uten å skrape rutene.

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

utvekslingkina

utvekslingkina

17, Oslo

Hanna, 17 år fra Oslo og som kommer til å ta utvekslingsår 2016-2017 med YFU. Denne bloggen er for de hjemme og andre mennesker som vurderer utveksling.

Kategorier

Arkiv

hits