大家好

Innlegg number 3 er her så spend dere godt fast fordi dette kommer til å bli en laaaaang, men interessant tekst. Tenk på det som å se på filmen Titanic istedenfor å lese Bibelen.

Først å fremst vil jeg bare kunngjøre noen få ting.
Jeg skriver bloggen min som spontane innlegg og alle kleine og "randome" setninger fungerer som et virkemiddel. Det kalles for Kosseri, og Jens har hjulpet meg i 3 år for å perfeksjonere kunsten å skrive. Takket være han, orker faktisk over 25% av leserne mine å lese mer enn 30% av teksten, noe som er imponerende tall. (Jeg har ikke tall på dette). Så når jeg kommer tilbake til Norge vil jeg at dere skal vite at jeg er bevisst over hvor muntlig og uformelt det kan være å lese denne bloggen min, men det er nettopp det som gjør at jeg kanskje kan komme på topp 10 000 listen over mest leste blogger på blogg.no. Let?s make it happen shall we.

For det andre vil jeg si at det er en venn av meg som legger ut innleggene på bloggen. Det vil si at, alle kommentarene jeg får vil jeg lese når jeg kommer tilbake til Norge. Ikke bli såret eller deprimert om jeg bruker et helt år på å svare på kommentarene deres, det er ikke dere, det er Kinas internett policy.

For det tredje vil jeg si at det ofte hender at jeg glemmer ting i etterkant som jeg gjerne ville ha skrevet om. Om jeg for eksempel sier at koreanerne på skolen kliner bak trappen i kjelleren i et innlegg postet 2017 april, kan det hende at det skjedde 8 mnder tilbake i tid.

Nå som alt det er ute av verden, la oss starte.

I det forrige innlegget skrev jeg om rare ting jeg har sett i Kina. Det viser seg at det er flere rare ting man kan komme over om man bor i Beijing. Man trenger ikke å prøve hardt for å finne dansende eldre mennesker midt på fortauet, med boomblastere, publikum og dårlig musikk. Jeg observerer slike mennesker hver dag, og mamma sier at det viktigste for de eldre her i Kina, er å danse. De ser rare ut, og tempo er innstilt på «sneglefart", men hvem bryr seg. De har ihvertfall noe å gjøre, i motsetning til livet på Halsa eller Åsgårdstrand, eller resten av verden, tror jeg ikke du vil finne dansende eldre hver kveld.

Jeg innså også noe da jeg skrev i forrige innlegg at jeg har fått mange venner. Det viste seg at de vennene jeg sa jeg hadde, enten var koreanere fra klassen som smiler og sier hei i gangene, barn på 11 år som spiller dårlig fotball i friminuttene eller andre «utlendinger» jeg egentlig ikke liker. Det var litt trist å innse at jeg kalte disse for venner, for nå har jeg faktisk fått venner jeg liker og kan snakke og le med. (Og de er ikke 9 år yngre enn meg). Blandt annet har jeg blitt kjent med de mest homo guttene du kan finne, noe som alle jenter ønsker seg. Jeg møtte mange nye mennesker på sportsdagene, noe som jeg vil skrive om senere, og som jeg nå faktisk tror jeg kan bli veldig god venn med. De jeg pleier å være med i friminuttene ble jeg kjent med fordi jeg trodde en afrikansk jente var lærer på skolen. (Hun minner meg om Belicia, jeg dør). Jeg spurte hun, men hun var 14 år? ( hun ser ut som om hun er 17). Hun heter Matheena og er fra Sør-Afrika. Moren hennes jobber på skolen og Matheena holdt nesten på å bestå HSK 4, aka hun vet hvordan man snakker basic dagligtale med kinesere. Hun har venner som jeg ble kjent med, fordi jeg spurte om hun var lærer. Det beste spørsmålet jeg har spurt TBH. Nå trenger jeg aldri å bekymre meg for alle elevers værste mareritt. «LONEREN I LUNSJEN» som er ett veldig kjent fenomen. Før jeg traff vennene mine, satt jeg med en annen utvekslingselev som er awkward AF (as fuck). Han er fra Italia og jeg har ingenting mer å kommentere. ( Jeg later som om jeg er vennen hans, men jeg liker han ikke. han kan omgås, men ikke likes. (Min mening) Heldigvis har jeg bare hatt 3 lunsjtider hvor jeg og han har sittet og spist den DEILIGE maten vi kan få i kantina.

Maten i kantinen koster omtrent 10-14 yuan, noen som er crazy billig med tanke på at maten smaker bedre og er billigere enn det man kan få på Nydalen VGS. Egentlig så er all mat og drikke billig (bortsett fra insekter), men klær og sånne ting er fortsatt dyrt. Det bør også nevnes at størrelsen på chips posene er myyyyyye mindre enn i Europa og spesielt Amerika. Det er sånne poser du må kjøpe 20 av for å tilsvare en KIMS INGEN KOS potetgull pose. Dette er veldig bra for meg, med tanke på at dette året har jeg satt meg noen mål, blant annet å bli mer FITT. Jeg har nemlig veldig mye fritid etter skolen og i helgene. Siden skolen slutter 15:50, og mange elever soover på skolen og har sånn self study greie hver dag, også i helgene, har jeg mye alene tid jeg bruker fornuftig.

De målene jeg har satt for meg selv dette året er:
Lære 30 nye ord hver skoledag
Trene hver dag etter skolen under hele oppholdet mitt, samt i helgene om jeg ikke har noen planer
Kutte ned på kaloriene
Si ja til alle muligheter som byr seg
Finne et jentefotball lag i Beijing

Hver skoledag lærer jeg kinesisk hele dagen. Jeg hører på musikk i engelsktimene fordi jeg får lov, og i alle de andre timene gjemmer jeg øreproppene slik at læreren ikke vet at jeg hører på musikk. Jeg bruker en ordbok for å finne vokabular og prøver å bruke dem når det passer seg i daglig situasjoner. Apropos skole, Trump supporteren av en engelsk lærer klikket i en av hans timer. Han var faaaarlig sint. Jeg tror det var en av mine beste skoletimer jeg har hatt i heeeeeeele mitt liv. Bedre enn å spise ute på Fridays.

Jeg glemte også å nevne at i det store huset vårt har pappa en løpe-maskin, en fitness-maskin og yoga matte i stua. Det betyr at uansett om jeg er hjemme eller nærme skolen, har jeg alltid muligheten til å trene. Gymmen ligger 20 min om jeg går, skolen. Det med å kutte ned på kaloriene er lett, for jeg har ikke så veldig mye sukkersug lenger, og jeg spiser Skjeldent chips og drikker cola. Det hender, men ikke slik som jeg gjorde i Norge hver helg med Netflix og 5g internettspeed. Men det jeg finner rart er at selvom jeg lever sunnere nå, har jeg fått flere kviser? jeg skjønner virkelig ikke dette. Folk sier at sukker og usunn mat gir kviser, men bortsett fra at maten i Kina er suuuuper oljete og man kan kjøpe 90 L kanner med matolje, som de fleste gjør. Om det er oljen, ikke nok usunn snacks eller at jeg mister fett vet jeg ikke, men jeg antar at alt i livet ikke kan være perfekt så jeg får bare leve med det og prøve å dekke det til så godt som mulig med min ekstremt dårlige matchende foundation. Jeg ble nemlig svart i sommer.

jeg er sjeldent på noe annet en chatte apper, siden jeg ikke kan se på anime, ikke har noen bra steder å se filmer og serier og nettet kan være treigt iblandt. Det jeg faktisk gjør på internett though, er å gå på VG.no. Av alle nettsider har jeg faktisk begynt å søke på VG. Jeg gjorde aldri det i Norge, men nå liker jeg å få med meg ting som jeg ikke får med meg i Kina. Jeg vet blandt annet at Sesong 3 av Skam er ute, og jeg er veldig deprimert for jeg kan ikke se på skam i Kina?. IKKE SPOIL PLEASE

Jeg skrev også i tidligere innlegg at været var 95% fint, men nå begynner det å bli værre. Jeg liker virkelig ikke SMOGEN, og jeg skal snart kjøpe maske. Jeg blir sliten av det, sånn mentalt. ugh. Jeg kan ærlig si at jorda er fucked, miljøkrisen er serr et problem, og jeg er glad for at jeg kommer til å dø før de mest alvorlige konsekvensene. Men ikke missforstå, jeg er ikke blitt en sånn Katta, Foss miljøaktivist. Jeg er fortsatt den samme jenta som egentlig ikke bryr seg så veldig, men det er jo fint for andre å lese dette om dere engasjerer dere 😉

Uniformen begynner å bli mer å skitten." Hvorfor? vasker du den ikke?» Jo, men vaskemaskinen de har her i huset er så dårlig at jeg tror jeg blir gal. Den fjerner lukt, men flekker og sånt er det bare å glemme. Mamma, jeg må beklageligvis si at den hvite buksa vi kjøpe i Norge ikke kan brukes lenger, siden vaskemaskinen her suger bæsj. Så, ketchup flekker, olje flekker og iskrem-flekker vil for alltid bli husket. Jeg velger å ikke kjøpe fine klær her, for det er som å kjøpe fyrverkeri. Bortkastet penger. Når jeg kommer tilbake, må jeg på shopping tur. 101 krise shopping med søster høres ut som en bra plan.

La oss snakke om PE også kalt gym. hahahahahahahahahahahahahah?.. Det er en vits. Vi gjør ingenting i PE. Jentene sitter bare der med speilene sine og de krøll tingene de putter i håret sitt. Guttene spiller basketball eller badmington. Jeg tror at om vi legger tilsammen energiforbruke i PE ville hele klassen som er på 16 elever, brenne tilsammen 5 kalorier.. Inkludert med PE lærerne. Jeg kaan sove og ingen bryr seg. Kjedelig.

Squatte doene? Ikke bruk dem med mindre du vet hvordan man sikter. Jeg vet hvordan, men jeg må konsentrere meg. Det er ikke som å spille COD BO3 med Assistive Aim for å si det sånn. Bare en warning.

Jeg har også fått vite at det har vært 3 elever som har dødd på skolen. Siden skolen har en 150 år historie kan dette gi mer mening, men alikavel? 2 døde i innsjøen på skolen. Et kjæresteparr. De fant kroppene noen dager etter at de hadde falt i vannet. Mange kinesere vet ikke hvordan man svømmer, men folk tror at det ikke var selvmord. Og en jente på samme alder som meg hoppet fra 18 etasje etter at en eksamen gikk til helvete.


Jeg kan også si med hånden på hjertet at jeg vet hvordan det er å være et skillsmisse barn nå. Det med å ha 2 hus altså. Jeg liker det ikke, for du må ta med deg ting dagen før og det er egentlig bare stress. og jeg sa feil da jeg sa vi skulle bo der alene uten voksne. Jeg må dele seng med mamma og søster, og mamma snorker som ett jetfly, så dårlig søvn er umulig å unngå om man bor der.

Jeg hater også bussystemet i kina. De har ikke sånn fancy busstabell slik de har i Oslo som sier når neste buss kommer. Bussen jeg tar har jeg ikke oversikt over. Noen ganger venter jeg i 67 minutter på bussen også tar det i tilegg 60 minutter fra startstasjonen til stasjonen jeg går av på. Bussene er gamle, og små, men jeg har hatt noen interessange bussturer. Jeg lot for eksempel en gutt sove på meg hele bussturen fordi jeg vet at i kina studerer de 120% av tiden dems, så jeg ville la han vile seg uten at jeg dyttet han bort. Dagens gode gjerning men poenget med at jeg forteller dette er egentlig bare at folk kan ende opp med å sovne på deg. Ikke hat dem.

Jeg har flere ting jeg vil skrive om, men for å ikke gjøre dette inlegget for langt, og for å unngå at jeg i senere tid ikke har noe å skrive om stanser jeg her. I neste innlegg, vil jeg skrive om turen jeg måtte ta for å ordne Visa mitt. Jeg måtte nemlig dra til Shaguan, Guangdong, fødestedet mitt og barnehjemmet mitt for å ordne visa. Jeg vil skrive om reisen, oppholdet, maten, barnehjemet, og hvordan jeg følte det da jeg dro til stedet hvor jeg var for 17 år siden.

og jo, sånn en siste ting. 1 oktober er Kinas nasjonaldag. det er ikke som Norges nasjonaldag.
Over og ut.

































 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

utvekslingkina

utvekslingkina

17, Oslo

Hanna, 17 år fra Oslo og som kommer til å ta utvekslingsår 2016-2017 med YFU. Denne bloggen er for de hjemme og andre mennesker som vurderer utveksling.

Kategorier

Arkiv

hits