Bursdags video

Bursdags video

Kinesisk Nyttår, Ny Klasse og 18 år

Nå er det en stund siden jeg sist blogget og jeg har så mye nytt jeg har lyst til å skrive om.

Jeg kan vel kanskje starte med å si at pakkene jeg fikk til jul er kanskje det mest nyttige jeg har fått som julegave. Det er deilig og kunne bytte mellom treningstøy og jeg ser dessuten mer "fleek" ut  med svart t-skjorte isteden for den gamle blå oversized trøya, som jeg "stjal". Godteriet var digg, og jeg syntes det var deilig og kunne dele godteriet med folk som aldri hadde smakt norskt godteri før. Mattebøkene er kanskje det aller beste familien har gitt meg. Min nye timeplan er ganske detaljert og jeg sluntrer aldri unna (med mindre jeg har sett på litt for mange tv-serier kvelden før) når det kommer til å studere effektivt. Jeg har nemlig byttet klasse og er nå i en KINESISK KLASSE! ENDELIG! DET ER SÅÅÅ MYE BEDRE ENN DEN INTERNASJONALE. men mer om det lenger ned i innlegget.

 

 

Kinesisk Nyttår & Ferie

Siden vi hadde en hel måned fri, brukte jeg 1 uke på å studere og trene hjemme. 1 uke på å å gjøre matte og se på tv serier (youku er det samme som youtube, med netflix funksjoner, og det koster 60 yuan for 3 mnd med medlemskap og de har nye filmer stadig lastet opp). 1 uke i Shanghai med hele YFU. 1 uke hvor alle i familien bortsett fra Pappa dro opp til nord i Kina. Først til Jilin og så til Harbin. Harbin hadde en is-verden attraksjon og det var fette kult, og kaldt. Og jeg møtte også mange kule ungdommer som var del i UWC. Endte opp med å sove sammen med 8 ungdommer på hotellet dems, som jeg knapt hadde vært sammen med i mer enn 8 timer. Det var gøy det. (Bilder av alt jeg har opplevd vil komme på facebook når jeg er hjemme igjen). Det er rart og klage på at man har for lang ferie, men jeg lengtet etter å starte på skolen igjen. Hahaha, og det er på en veldig underlig måte, deilig og vite at vi ikke har noen flere ferier før jeg ser familien min igjen.

Nyttår, som var den 28 januar var ikke veldig spesiell. Barna (meg også) fikk noe some heter hongbao, som er penger i en rød konvolutt. Vi spiste god mat, men ikke like stas som norsk nyttår. Familien pyntet seg ikke og alt var egentlig bare helt rolig. Hvert år er det et nyttårsshow på tv-en som alle ser på. Det var veldig god stemning, og når det var på tide å fyre opp det vi hadde av "krutt", gikk vi 3 meter utenfor inngangsdøren. Kinaputtene ble smelt av uten for porten, og jeg visste ikke om dem, så jeg trodde det var WW3 (World war 3) på gang. Falt nesten ned på bakken av sjokk haha. Vi veivet også rundt med stjerneskudd og søster trodde hun var Harry potter. Ble nesten blind for en av de greiene ble slengt 3 cm unna øyet mitt.

 

Forskjeller og likheter

Likhetene

Hver morgen, spesielt i helgene er det en ting jeg assosierer  med livet mitt i Norge. Bestemoren i huset her er helt lik mormor. Og med helt lik, mener jeg at de kunne vært soulmates. Søsteren min er ikke den beste til å våkne om morgenen, og hver morgen kommer bestemor inn å repeterer setningen "chi fan" 100x som betyr spis mat. hahaha det er egentlig ganske morsomt, siden jeg ligger i sengen ved siden av og må høre på denne samtalen hver eneste dag, siden jeg deler rom med søster. Og i de fleste tilfeller svarer ikke søster, hun sier hun ikke er sulten, eller bare stønner som svar. Dette resulterer selvfølgelig i at bestemor må stå ved sengen hun eeekstra lenge, for å insistere 100x til om at hun bør spise.

En annen ting som er likt her er at jeg kan drikke vann rett fra springen og jeg drikker som oftest kaldt vann, selvom kineserne synes det er rart.

Forskjellene

Den absolutt aller største forskjellen her er skolen. Jeg har fått et sterkt inntrykk om hvordan mesteparten av tiden går til å studere. Jeg fant et bilde som sa at om en elev jukser på en prøve, kan det resultere i 7 år med fengselstraff. (gaokao). De har ekstra skole i helgene og lekser hver dag. Hver skoledag har de skole til 6 og leksene blir de ikke ferdig med før kl 11. 

Skolelunsjen her er nok det jeg kommer til å savne mest når jeg starter på Nydalen igjen. De selger alt mulig rart, har små kiosker og prisen (som nevnt tidligere) er ganske ekstrem. "Dagens" på Nydalen, koster kanskje 45 kr. For det kan du få 5 tallerkner med "Dagens"(mange mange uendelige valg om hva man kan spise) for samme pris.

Når jeg går å trener har jeg lagt merke til merkelige ting som jeg aldri hadde sett i vestlige gymmer. En gang var det en ung jente, med høye hæler på tredemølla. Jeg tenkte bare "wtf". En gang var en mor og en sønn sammen for å få beach bodies, men ingen av dem hadde investert i noen form for "sportslig tøy" og det så ut som om de skulle på jobb og skole. Det var en annen gang hvor det kom noen eldre damer der. De hadde alle 4 lag med klær, inkludert ytterjakke. De gymmet med pelsjakke. 

Bilene i Kina er seriøst det morsomste. Det finnes små biler her med 3 hjul. Måten de dekorerer bilene her er latterlig og jeg har en hel kolleksjon av bil bilder på telefonen.

De kinesiske elevene må jogge 2 runder rundt løpebanen hver dag. og oppvarmingen er evig lett. Jeg vet ikke hvordan gym med kineserne er, men om de gjør samme ting som de gjør når de må løpe, har de garantert 10x lettere gym enn i Norge.

Ny Klasse

Før vi startet på Lu He videregående, ble vi fortalt at vi skulle tilbringe halve året med koreanere og den andre halvdelen av året med en kinesisk klasse. Det første jeg tenkte var "Så deilig, vi får mye mer frihet og de som er her kan sikkert bra engelsk og jeg kommer til å få venner for livet her". Dette viste seg og å være så lite riktig som mulig. For å oppsummere første halvdel av året, vil jeg nok si at det kanskje var den tiden hvor jeg opparbeidet meg rutiner, fikk en følelse for språket, fant meg selv og mine ønsker og hvor dagene var lengre.

Nå er det 4 måneder igjen av oppholdet her som utvekslingselev. jeg har allerede vært her i mere enn 200 dager (19. august). I morgen er det 110 dager igjen og jeg er usikker på hva jeg føler om dette. Jeg startet i min kinesisk klasse for 2 uker siden, og det er helt sinnsykt hvor fort tiden går. Været er komfortabelt nok til å gå uten svea jakken, noe som har vært det jeg lengtet mest etter, og med sol og varme kommer glede. Da jeg først kom inn i den nye klassen, ble jeg og Matteo (den andre utvekslings eleven) plassert i to forskjellige klasser. Dette er nok det beste som kunne ha skjedd, med tanke på at alle anbefaler at man går ut av sin vei for å ta kontakt med det kinesiske folk. I starten var jeg mest med Utlendingene, men gradevis har jeg blitt kjent med mange på skolen, og vil si at jeg har venner i nesten alle aldersgrupper. 

Jeg gikk inn i klasserommet og ble møtt med 50 ukjente ansikter som jeg måtte presentere meg for. Det gikk fint det, og jeg ble veldig godt tatt imot. Jeg kan vel si at etter den første dagen visste jeg hvem min framtidige squad kom til å bli, og ganske riktig, nå har jeg 8 gode venner i klassen og jeg er evig takknemlig for å bli plassert i den klassen jeg er i. Stolene er helt forferdelige og pultene er små. Det sitter en litt overvektig gutt ved siden av meg og han har pulten oppå magen, fordi det er den mest behagelige stilligen for han å sitte i. Det var litt komisk. 

Den siste tiden skal jeg bare kose meg med venner, samtidig som jeg jobber med det jeg har en lidelse for. 

Min Kinesisk

Nå er det bare 4 mnd igjen av utvekslingen og mange av dere tror sikkert at jeg er 1000% flytende i språket, og kan lese og skrive avanserte tekster som gamle kinesiske dikt forfattere skrev for 600 år siden.

Svaret er Nei.

Med tanke på at jeg og Matteo ikke har kinesisk undervisning på ettermiddags tid lenger, må vi bare bruke oppgavebøker og pugge karakterer den siste tiden. Grunnen er at det har kommet nye elever fra Korea, og klassen startet på vanskelighetsgrad 0 igjen for å få med seg alle elevene. 

Selvom grammatikken er garantert enklere enn mange andre språk, betyr ikke det at Kinesisk er lettere å lære enn spansk. Jeg husker at jeg syntes spansk grammatikk var veldig slitsomt, men det var egentlig ganske greit når du hadde fått de fleste reglene inn i hode. Når det er på plass, som maks tar noen uker med intensiv øving, så er resten barnemat. Det er lett og huske, det er lett og søke opp ordene om man ikke er sikker. (Dette er hva jeg har fått inntrykk av).

Kinesisk på den andre siden er annerledes. For hvert ord du lærer må du også memorisere hvordan ordene er skrevet. Dette var kanskje en av de tingene jeg ikke gjorde i starten og tenkte at om jeg bare kunne snakke kinesisk så kunne jeg pugge karakterene senere. Måten ordet er skrevet på kan ha noe indikasjon på hva ordet betyr, men det er nok bare kinesere som kan mestre denne måten å tenke på. For meg har komponentene i et tegn ingen sammenheng med ordet jeg prøver å lære og det er fortsatt mange ord jeg ikke vet hvordan man skriver, men som jeg vet hvordan man sier.  For eksempel (glass, gullerot, smør), som er super elementære ord, er noe jeg aldri kunne ha lest. Jeg kan si dem, men om jeg leser det i en barnebok, må ordboka frem. Jeg startet å studere Portugisisk for 3 uker siden ellerno og i følge Duolingo kan jeg allerede 224 ord. Gullerot på portugisisk er "cenoura" og ferdig med det. Det er også grunnen til hvorfor jeg ikke tar prøver med kineserne, og hvorfor jeg ikke stresser med å forstå alle undervisningene. 

Mine framtidige planer og tanker om Kina opplevelsen

Kina her definitivt forandret meg. Livet i Norge var OK det. Jeg var glad og naiv og hadde ingen problemer med det. Jeg pleide ofte å bruke setningen "livet er hardt", selvom jeg sjeldent hadde nedturer i hverdagen. Jeg gjorde det greit på skolen, men da jeg så at det yrket jeg vill satse på krevde at man måtte ha R matte, ble jeg skuffet over meg selv over hvor fort jeg feide drømmen om å bli det jeg ville jobbe som, så lett unna. Jeg føler at Kina har gitt meg muligheten til å "bygge" meg opp igjen. Akkurat nå lærer jeg Kinesisk, Matte, Portugisisk og Programmering.

Hvorfor jeg valgte og lære kinesisk har jeg ikke ett godt svar på. Jeg husker at da vi skulle starte på ungdomskolen måtte vi lære ett nytt språk. 3 år med spansk ble resultatet. Hvorfor valgte jeg spansk? Fordi av alle de språkene vi kunne velge mellom, var det det språket som jeg syntes var "kulest, og hørtes mest sexy ut". Det var ikke rart at jeg hadde problemer med å lære meg språket, siden den eneste motivasjonen for å lære spansk var at "Vi måtte lære det". 

Det var ikke før jeg hadde reist til Kina i 2015 jeg i det hele tatt fikk tanken på kanskje å lære meg kinesisk. Jeg husker jeg hadde en periode sikkert mange andre adopterte barn kanskje opplever, med sin egen identitet. For å være ærlig var det egentlig ikke ett så stort fokus på hvem mine biologiske foreldre var, og jeg tror jeg gikk gjennom den korte perioden i livet mitt, fordi jeg kanskje følte at det var naturlig at jeg burde tenke litt mere over hvor jeg kom fra. 

Før jeg dro til Kina, fortalte jeg de fleste at jeg valgte og dra til Kina for å bli rik. Jeg skulle dra nytte av språket og bli CEO i et svært kinesisk selskap. Dette var selvfølgelig ikke motivasjonen min, men det var mye lettere enn å si hvorfor jeg faktisk valgte å dra. Det handlet ikke om å finne ut om jeg var nordmann eller asiater, det handlet ikke om penger eller at det var stas å ha på CV-en. Grunnen var rent emosjonelt, og det er også kanskje derfor jeg nå har valgt å starte på Portugisisk. Planen er å kunne snakke med Edu på flytende portugisisk og baksnakke hele slekta ^^ 

 

Til slutt vil jeg bare si at, studier sier at det er når man er 60 år at de fleste opplever den lykkeligste tiden sin, som vil si at om jeg lever til 60, blir det som å ha flææ hver dag, for akkurat nå tror jeg ikke livet kan bli bedre.

9gag Link Om Kina

http://9gag.com/gag/a6bLdP9

Store Forandringer Er En Underdrivelse

Idag er det søndag, 8 Januar 2017. Mitt forrige innlegg var på Juleaften og planen var å blogge etter at ferien og kinesisk nyttår var over. Men så feil kan man ta.

 

Jeg fikk nettop pakken fra Familien min i Norge tilsendt til huset mitt i Kina, og jeg kunne ikke vært gladere! Akkurat nå sitter jeg med et glis om munnen og prøver og ikke vekke familien som sikkert bare har sovet 4 timer pga tidsforskjellen. Jeg er så utrolig takknemlig for alt den siste tiden har gitt meg og jeg er så spent på hva de neste halvåret vil bringe. Da pakken kom var det ett hull i esken. Sjokoladerullene var blitt litt herpet, men vi elsket fortsatt smaken av flate "smil" biter. Da jeg så Kvikklunsj pakken ble jeg nesten slått tilbake i tid og kom til å huske en gang jeg og pappa var på skitur. Han spurte meg på ulvaalsætra hva jeg ønsket og tygge på. Sjokolade svarte jeg og mente selvfølgelig alle nordmenns favoritt tursjokolade. Tilbake kom han med, melkesjokolade, "PLAIN" edition. Jeg ble lei meg og folk rundt oss merket det. Det tok ikke lang tid før noen veldig snille damer, "mesias-er" som jeg liker å kalle dem, ga meg kvikklunsjokolade og hjalp pappa ut av situasjonen han var i. Den gleden jeg følte da, er den samme følelsen jeg føler nå. JEG ER SÅ GLAD. 

Det var mer godis, og et bilde av fammen bake pepperkaker (som jeg sikkert aldri kommer til å gjøre i livet lengre) og ett hyggelig brev. Jeg Trenger jo så klart også å forbrenne alle de kaloriene jeg kommer til å stappe i meg de neste dagene nå, (skal dele ut godteri til venner og familie også) så jeg ble overlykkelig da jeg fant 2 sett med treningsklær. Det de fleste ikke vet er at da jeg kom til kina hadde jeg min blå addidas skeid bukse, en tights og en shorts... Dere lurer kanskje på hvordan jeg skaffet meg en trenings-overdel. I starten brukte jeg singletter, siden et var så varmt at jeg ikke trengte en t-skjorte. Da jeg startet på gymmen, spurte jeg om jeg kunne "låne" en t-skjorte som jeg skulle levere tilbake. Det endte opp med at jeg beholdt denne t-skjorten og har brukt den HVER.ENESTE.GANG.JEG.HAR.TRENT. Det betyr såklart at den kunn blir vasket i helgen og i ukedagene kan man lukte svetten fra gårsdagens treningsøkt. Jeg liker å se på det som den perfekte motivasjonen til å fortsette. Det er på en måte en Achievment å se hvor ille man kan få den til å lukte, men heldigvis er jeg Asiater og vi er kjente for mye, også at vi ikke lukter sånn tradisjonelt ekkelt svette.

 

Det siste som befant seg i esken var 2 mattebøker. Jeg pleide og være god i matte da jeg var yngre og med god, mener jeg såklart at jeg klarte 5 klasse matte like bra og kanskje bedre enn vennene mine. Da jeg ble eldre ble matte mindre viktig som dermed førte til at jeg i 9ende klasse håpet sterkt på en 5er i matte, selvom jeg trodde at jeg ikke hadde det i meg. På videregående fikk vi første skoledag valget om vi ville ta T eller P matte. Det var merkelig og skulle bare velge om hva du kunne ta som vil bestemme de neste årene på videregående. Jeg hadde hørt rykte om at T var dødsvannskelig, men jeg sa T uansett. Og for å gjøre meg klar her, ja, t matte er DRIIIIT VANSKELIG, spesielt om man ikke hadde veldig mye tid for å forbedre mattekunnskapene dine. Det eneste dumme med dette er at jeg tror jeg har funnet 2 mulige karriere veier jeg ønsker og følge etter videregående, men for å følge mine ønsker kan jeg ikke ha noe 2P matte her altså, det duger bare ikke. Og jeg kan heller ikke nøye meg med 2T selvom det var der jeg hadde tenkt å satse alle pengene mine uansett, men det ville betydd at jeg ikke kunne følge "MY DREAMS" noe som er litt synd med tanke på at man bare har 1 liv. Nå har jeg et halvt år på å kanskje kunne følge drømmene mine. Jeg har troen på at tall er like vanskelig å mestre som 2500 kinesiske karakterer og jeg kan aldri tilgi meg selv for ikke å prøve og se om jeg faktisk kan gjøre de mest utrolige ting. Matte hver dag til sommer blir det hvertfall fra nå av og når jeg kommer hjem til Norge skal jeg klare og huske alle tallene i PI.

Til slutt vil jeg også fortelle om de litt vanskelige tidene her i Kina. Jeg har ikke lagt veldig mye vekt på dem, siden det nesten ikke var vært og tenke over dem, men endelig kan jeg peke på de tingene som kanskje har vært litt vanskelig i ny og ne. Tidligere har jeg ikke helt klart og sette fingeren på akkurat hva jeg ikke helt var fornøyd med. Kanskje det var at jeg ikke har hatt en Taco siden jeg dro fra Familien i Norge, eller at jeg føler skoledagene har vært kjedelige eller at jeg ikke liker klassen min. Jeg vet nå at det ikke er Taco problemet, for i går spiste jeg en burito og følte meg ikke annerledes. Skoledagene i Kina var kjedelig bare fordi jeg hadde glemt hvordan skoledagene i Norge var. Nå koser jeg meg faktisk fordi jeg vet at de ikke forventer en eneste ting av meg. Jeg kan gjøre hva jeg vil, og jeg bruker tiden min godt. Jeg liker ikke klassen min, fordi det bare er koreanske mennesker som bare snakker koreansk. Men så kom jeg til å tenke på at jeg har vært i mange situasjoner hvor jeg ikke har vært i den beste klassen med det beste miljøet og det var helt OK fordi jeg hadde alltid noen der for meg selvom resten av klassen ikke var min type folk. Nå har jeg endelig sett hvor fint det er å gå i klasse med en annen utvekslingselev og jeg vet at jeg sa jeg ikke likte han i mitt tidligere innlegg og jeg sa også at jeg aldri kom til å gjøre det heller, men livet er uventet og folk også. Jeg har lært mye om meg selv når det kommer til det sosiale og jeg vet nå at folk man ikke liker i starten kan bli så mye mer enn det du tror de kommer til å bli for deg. 

Nå vet jeg hva som har plaget meg og jeg har tatt hånd om problemet og nå føler jeg meg mye bedre og kan virkelig 110% nyte tilværelsen i Kina.

 

Nytt innlegg vil komme på Bursdagen min tror jeg. Stay tuned peepz 

 

 

Jul i Kina

GOD JUL FRA KINA

(Før jeg starter vil jeg bare beklage for dårlig norsk. Jeg er ikke vandt til å skrive norsk lenger, spesielt ikke innlegg og jeg merker jeg sliter mer enn vanlig med å skrive bra og fullstendige setninger som gir mening og som henger godt sammen med resten av teksten. Hva kan man forvente når jeg nesten ikke har snakket norsk på snart ett halvt år og presser ut morsmål kunnskaper som erstattes med 3000+ kinesiske tegn)

 

Nå er klokken akkurat 10 på kvelden i Kina og det er den 24 desember 2016. Om jeg skal oppsummere dagen min ville jeg fortalt dere at jeg sto opp klokken 8:30 fordi endelig er døgnrytmen slik Pappa alltid har ønsket at den skulle være. Funnet noen nettsider som ikke er blokkert jeg sjekker regelmessig, spiser frokost som består av diett mat, drar på YFU julefest klokken 1, spiser bananer til lunsj, får ingen gaver under loddtrekning, gir gaver til trenerne på gymmen, spiser lett middag, drar hjem, dusjer, spiser sjokolade mens jeg sitter i sengen og skriver dette innlegget.

 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive dagen annet enn å si at den var meget normal og jeg hadde virkelig ingen julestemning. Jeg prøvde så godt jeg kunne ved å ta på meg nisselue mens jeg tok t-banen gjennom hele Beijing og ved å gi gaver til venner som ikke forventet gaver. Det er en merkelig følelse å bli glad når man kan gi andre glede uten å forvente noe tilbake. Men om dere ikke kjenner meg, så kan jeg fortelle dere at jeg ikke kjøpte de dyreste gavene og mye av det jeg ga bort var gratis godteri jeg fikk på julefesten, men det er bare en liten detalje. Jeg har begynt å bli økonomisk bevist som Belicia. 

Jeg føler at dette året har fått meg til å åpne øynene å funnet ut hvem jeg er. Før jeg dro ville jeg lære å kjenne meg selv bedre på godt og vondt. Det har vært ganger hvor jeg har sagt til meg selv at jeg ikke kommer til å få hjemme lengsel, men kan ikke benekte at jeg gleder meg til å se de jeg er glad i igjen. Jeg dagdrømmer om tiden etter Kina, tiden etter at jeg har funnet meg selv. Jeg skriver som om jeg ikke vet hvem jeg er eller hva jeg er, men det jeg prøver å beskrive er hvordan for eksempel det å gjøre andre glad for min egen del er blitt langt mer viktigere nå enn før. Jeg har også tidligere, gått gjennom en "identitet"  periode hvor jeg ikke helt visste hva jeg skulle svare når folk spurte meg om hvor jeg kommer fra. Noen ganger svarer jeg at jeg er Norsk, andre ganger svarer jeg at jeg er fra Kina. Jeg vet at Mamma og Pappa sitter å leser dette, mens de sier til seg selv "men du er jo norsk, du har norsk statsborgerskap og alt", og selvom det er riktig og jeg føler meg norsk, så hadde jeg også et kinesisk identitets papir som jeg måtte slette og jeg synes noen ganger at det er lettere å si at jeg er en kineser siden da får jeg ikke spørsmål om utseende mitt. 

Det at jeg dagdrømmer til tiden etter Kina er fordi at jeg har fått et nye ønsker, nye livs-mål om du vil. Jeg liker virkelig hvordan mesteparten av livet mitt har endt opp å være og det jeg ikke er like fornøyd med, bruker jeg tiden her i Kina på å gjøre noe med. Målet mitt er at jeg vil være sååå forelsket i livet mitt at jeg ikke vil forandre noen ting.  Små ting i livet du ønsker og forbedre kan virkelig heve livskvaliteten i min mening. 

Jeg har også begynt å sette pris på rutinene jeg har. Jeg elsker hvordan jeg har disiplin nok til å lære ett nytt språk og snart skal jeg lære matte i tillegg. Jeg tror det er på tide å ta tak i ting jeg aldri skulle ha latt glippe og begynne å forbedre kunnskapsnivået mitt ett hakk høyere. Jeg har troen på at når jeg kommer hjem igjen vil jeg ha samme drivkraft som jeg har her, og kanskje også et større ønske om å følge drømmer. Jeg har funnet ut at jeg ikke vil leve ett ordinært liv, men alltid gjøre nye og interessante ting. Jeg er garantert sikker på at jeg kommer til å dra til andre land i framtiden og bosette meg der for en stund, fordi jeg ikke vil være fanget i en evig gjentakelse av de samme opplevelsene, men vil utforske nye ting og steder og møte mennesker over hele kloden. 

Den siste tiden har vi hatt mennesker fra Australia på skolen vår og jeg kan si at vi har påvirket hverandre i større grad enn det vi kanskje trodde vi skulle. De vil veldig gjerne at jeg skal besøke dem i framtiden, noe som jeg ser på som et kompliment siden de også mener det. Jeg har fått nummere, adresser og e-mailer.  Jeg trodde aldri jeg skulle ha en bra nok grunn for å dra til Australia annet enn å dra på ferie dit. 

Det er så mye mer jeg ønsker å skrive, men det er samtidig veldig vanskelig og formulere tankene mine til bra innlegg.  Jeg vil heller ikke repetere meg selv og ønsker å vite om noen av leserne mine (#MammaErFastLeser) har noen forslag til hva jeg bør skrive om i neste innlegg. Om dere ønsker at jeg forklarer tidligere påstander eller om noe helt annet er opp til dere, men jeg vet at jeg skal skrive om den opp kommende ferien i januar som inkluderer gjenforening av YFU vennene mine og  nyttår og spring festival. Jeg skal skrive et innlegg 1 januar tror jeg og etter at ferien er over som er i februar. 

Før jeg avslutter innlegget vil jeg si at jeg ikke savner julen så veldig, jeg savner heller ikke julematen eller det å få gaver. Jeg savner bare de menneskene jeg er glad i og frisk luft. Skolene ble stengt i 3 dager fordi luftkvaliteten var så høy at skolene slo "RØD ALARM". Det er ikke hver dag du må holde deg inne fordi luften kan skade kroppen din. 

PS: Norsken suger, og jeg er for trøtt til å se gjennom innlegget etter skrivefeil.

VLOG: Et Innblikk I Livet Til En Utvekslingsstudent I Midtens Rike

Hei folkens

Siden dette er det siste innlegget i 2016, synes jeg at jeg burde gjøre dette blogg innlegget litt annerledes enn det dere kanskje er vandt til. Isteden for at jeg forteller dere hva jeg ser, hører og føler har jeg isteden lyst til å vise dere med denne vlogen, hvordan livet mitt i Kina virkelig er. Jeg tenker at dette er en fin måte å ikke bare informere framtidige utvekslingselever som kanskje har lyst til å dra til Kina om hvordan det kanskje kommer til å bli for dem om de drar hit, men til dere der hjemme som bare har lyst til å virkelig se hvordan jeg har det.

Jeg liker å se på denne vlogen som noe personlig, en del av meg som jeg aldri kommer til å glemme. For å gjøre det lettere for både meg og dere å se gjennom denne videoen uten å sovne, skal jeg markere ned tidene på når ting i videoen skjer, slik at dere lett kan se det dere ønsker og slippe alt annet unødvendig bullshit som kan ta opp unødvendig tid av dagen deres. 

PS: Det kommer ett innlegg senere i Desember hvor jeg kommer til å svare på forskjellige spørsmål som er relatert til Kina og meg selv på et mer personlig level. Dere kan forvente dere ett nytt innlegg om kanskje 1-2 uker.




her er vlog innholdet

*00:00-02:24    Små klipp av tiden før skolen startet

*02:24-05:04    Hør meg snakke broken chinese

*05:05-    Hverdagsmorgen

*  12:30-13:00  Kinesisk flaggheising

*  15:59 -20:18 Gym

 

 

 

video:vlog

 

Turen til barnehjemmet

Heeeeei igjen. 1 November allerede. Det er egentlig ganske rart å tenke på hvor fort tiden egentlig går. På en måte så er det beroligende og vite at tiden faktisk går framover og at jeg er bare noen dager unna min neste ferie som er i Januar. Jepp, dere hørte riktig... Kina, og generelt Asia er ikke steder som setter så veldig mye vekt på Halloween, Jula eller påsken. Det vil si at denne Halloween-en er det ingen snørrunger som kommer til å gå knask eller knep, noe jeg egentlig ikke bryr meg om. Men det vil heller ikke være noe juletre eller julestemning her noe som suger fordi det betyr enda ett år hvor jeg ikke kommer til å få mandelen i grøten. Jeg har levd i snart 18 år og ikke en gang har lykke eller "korrupsjon" ført til at jeg har fått en mandel i grøten. Kanskje Gud hadde større planer for meg. I fjor måtte elevene gå på skole på juleaften, hahaha så tragisk. Dette året skal vi ikke på skolen, men det er ikke fordi kineserne har begynt å følge kristne tradisjoner og tro, men bare fordi jula er på en Lørdag eller Søndag. YFU rådet utvekslingselevene til ikke å ha så mye kontakt med de der hjemme for å unngå hjemmelengsel, men for min del har dette ikke vært noe problem. Jeg tror faktisk at det er bra å ha kontakt med de der hjemme, spesielt hvis du savner dem. Det kan virkelig gjøre dagen ditt ett hakk bedre og det at du "kommer til å kanskje ikke ville fullføre året" fordi du savner dem for mye er noe du bør tenke på før du velger å dra. Du må være strong, som en fuckings Spartan! Tror du de gråt da de savnet ansiktet og selskapet til sine bestevenner? NEI. De forsikret seg om at de skulle overleve for å se dem igjen, og det er akkurat det jeg skal gjøre. Men dette var altfor mye sidetrack. Tilbake til saken, det er også kjipt at tiden går så fort siden jeg trives så godt her.

Jeg har fått noe hets om at mitt forrige blogginnlegg hadde en del skrivefeil (SINDRE JEG SNAKKER TIL DEG), og jeg beklager om jeg ga folk med dysleksi, mer dysleksi. Jeg brukte et program som heter Notes på macbooken, og der kommer det ingen rød strek under ordene jeg har skrevet feil, så det er ganske vanskelig og rette alle feilene i en 5000 ord lang tekst. Men nå folkens, har jeg oppgradert til Word så alt bør være mye mer leselig. Og for deres skyld skal jeg dele opp avsnittene med underoverskrifter, slik at dere kan velge hva dere vil lese, for som sagt, det vil bli mye og lese. Dere kan takke meg senere.

Til Trine & Jens
Dette avsnittet er dedikert til Jens. Jeg vet at det kanskje er kleint at jeg inkluderer han (deg) her på bloggen med tanke på at jeg snart skal tjene millioner som inspo traveller blogger, men det finnes ett quote der ute på internett som sier at "Om noen betyr noe for deg, bør du fortelle dem det". Og selvom du alltid bare vil være kontaktlæreren jeg hadde da jeg gikk på ungdomsskolen, så var du den beste kontaktlæreren jeg hadde på ungdomsskolen. og også den eneste, but u knooow, I apreciate u. Alot. Og noen fugler sa til meg at du syntes jeg skrev for lite om deg, og jeg tottttally agrreee. Det var for sikkerhetsgrunner. Vil ikke virke som en skikkelig merkelig person sant. Jeg husker godt da du sa jeg skrev sløvt og muntlig i mange tekster, og jeg ville bare informere deg om at jeg fortsatt gjør det. Når det kommer til engelsken, blir "you" ofte til "u "og "too" ofte til "2" og jeg er stolt over å kunne påvirke hvordan "Den nye engelsken" kommer til å bli i framtiden.

Ps: gi Emma samme hets som du ga til meg

Jeg må også nevne Trine. Jens kan du vise dette til Trine? Det er rart for jeg trodde aldri at elever og lærere kunne føle noe annet enn respekt for hverandre, men jeg tok feil, og jeg tror jeg innså det i midten av 9ende klasse. Jeg vil bare si at matte kunnskapene mine i Kina går ikke ned eller opp, de eksisterer rett og slett ikke. Kanskje vi må ta 1 to 1 kurs i matte når jeg kommer tilbake.

Nok av all goshii goshii goo snakket og la oss starte med blogginnlegget.

Helvetes turen til Guangdong
Om det er ett sted jeg har vært flest ganger dette året så må det nok være Visa kontoret. Visa kontoret, Visa kontoret, Visa kontoret. Jeg dro dit første gangen og fikk høre at jeg ikke kunne få Visa. Hvorfor? Fordi i 2000 da en jente ble overlevert til mammaen og pappaen sin fra Norge, klarte kineserne og gjøre en feil da de skulle slette min kinesiske identitet. Det ble ført inn på en database at jeg fortsatt var en kinesisk statsborger og visa kontoret ba meg om å slette denne ID-en for å gå videre med visa prosedyren. Det eneste med dette kravet var at man ikke kunne ringe og be dem slette ID-en, man måtte faktisk møte opp på stedet i egen person. For de som ikke vet, så er Guangdong sør i Kina og Beijing er i Nord. Det tar 8 t med 300+ km/h lyntog en vei. Det ble bestemt at jeg skulle dra på en mandag og komme hjem Torsdagen.

Da alt var pakket og klart måtte jeg forlate hjemmet kl 6. Jeg var den første til å ankomme møtestedet og hadde god margin til å rekke toget om noe uventet skulle skje. Jeg tok meg en matbit på KFC og så ringer mobilen. Det var lederen som sa at hun hadde ankommet og ba meg møte henne. Jeg dro tilbake til der hun først sa vi skulle møtes og ventet der til toget skulle dra om 15 min. Hun var ikke noe sted og se. Jeg ble litt bekymret og lurte på hva i alle dager kunne ta så lang tid. Lite visste jeg at hun allerede hadde gått inn i toget. JBIASBDSJBduibauidb. Jeg visste jo ikke hvor eller hvordan jeg skulle komme meg til togstasjonen for jeg var på T-bane stasjonen. Hun trodde da jeg sa "station" at jeg mente tog stasjonen. 9 min til toget skulle dra. Jeg fikk panikk. Løp i retning utgangen og fulgte instinktet mitt om hvor jeg skulle gå. Jeg fant luken hvor de sjekker billettene, men vi befinner oss fortsatt i Kina, så det var selvfølgelig kø. Jeg ble stressa og det så ut som om jeg danset mammas berømte tisse-dans, mens jeg så tiden renne ut foran øynene mine. Da jeg kom meg forbi var det 5 min igjen. Jeg løøøøøp opp rulletrappa og så skjer neste katastrofe. Den FUCKINGS sekken min som suger balle hadde åpnet seg og allllllllllllllllt av ting falt ut mens jeg løp til "gaten". Da jeg snudde meg og så tingene mine ligge der, snudde jeg hodet og så mannen som tok billettene til toget og akkurat i det øyeblikket var det som om jeg var en slowmotion film hvor jeg kunne velge hva jeg skulle gjøre. Dum var jeg som lot tingene mine ligge der og løp rett til mannen med uniformen, jeg aner ikke hva jeg tenkte for å være ærlig. Mannen slapp meg ikke forbi, og mens jeg kranglet på norsk, engelsk og arabisk med han var det garantert noen som spottet den falske Michael korse lommeboken min med 500+yuan og subway-kortet mitt og skolens lunsj kort. Nå er jeg traumtaisert og kommer aldri til å like å ta toget igjen.

Denne teksten gjør meg stresset, la oss bare hoppe til hvor jeg faktisk var i Guangdong for å unngå sjokk-stress shall we.

Da jeg ankom barnehjemmet var det merkelig og se så mange barn der. Vi kom på en dag hvor barna hadde forestilling for de eldre og guttene og jentene var kledd i blått disko tøy og danset til kinesiske barnesanger. Jeg fikk møtt og tatt bilde med direktøren og hun som overleverte meg til foreldrene mine. Hun sa hun husket meg. Håret mitt på den tiden var som en guttesveis og hun hadde også tatt vare på meg det første året. Ikke for å virke bløt eller noe, men jeg fikk kanskje ett lite stikk i magen og hjertet banket kanskje litt raskere enn normal hvilepuls, men det rant ingen tårer den dagen. De viste meg togstasjonen hvor jeg ble funnet og etter at papirarbeidet var over dro vi for å spise. Om en kinesisk person ber deg prøve en rett du ikke vet hva er, men de sier det ikke er noe farlig... ikke tro på dem. Jeg spiste hjerne, hvit frosk og snegler den dagen. Jeg var veldig glad for at jeg fikk oppleve denne turen, med all stress og øyeblikk og jeg kommer aldri til å glemme den dagen jeg fikk se hvor jeg spiste, sov og lekte det første året av livet.

Skolens sports dag
Hvert år i Beijing har de fleste skolene noe som heter Sports dag. I motsetning til Årvoll lia rundt, varer denne dagen i 2 dager og det er flere aktiviteter enn bare å løpe. Jeg personlig trodde at jeg var meldt på hoppetau konkurranse, for jeg så ordet hoppe da jeg meldte meg på. Da jeg skulle konkurrere ble jeg tatt med til høydehopp arenaen. Jeg fikk sjokk. Jeg hadde meldt meg på tiao(-hoppe) gao(-høy) aka høydehopp. De asiaterne som var der var mye høyere enn de asiaterne vi gjør narr av for å være lave, disse var som kjempene i ringenes herre x3. Vi var kanskje 7 deltagere, og det var null overraskelse at jeg fikk diplom for 8ende plass. Måtte flire, for det var for mange tilskuere att det ikke var morsomt.

Det som er spesielt med denne dagen er ikke selve aktivitetene, men forberedelsene som gjøres for at denne dagen skal bli som den blir. Vi måtte marsjere ut, holde taler, holde flagg og alt det våset man gjør under OL åpningsseremoni. Det føltes som om jeg var i den norske garden med litt mindre fancy antrekk og håret mitt lenger enn 3 mm langt. Det er sikkert også noen skoler i Beijing som bestilte elefanter eller løver, bare for at det skulle se kult ut på bildene og photoshootene, men ikke ta mitt ord for det.

 

Høst ferien
Denne høstferien gikk vi på fjelltur. Jeg må med hånden på hjerte si at det ikke var altfor ille og gå en fjelltur selvom de fleste vet at jeg foretrekker andre aktiviteter som ikke er så altfor høyt opp i høyden. Jeg trodde vi også skulle ri hest og hadde hypet meg så opp til å endelig kanskje kunne ri uten at en ride person holdt hesten min mens vi red, men ridetur ble det ikke noe av. Det at kinesere er glade i å ta bilder er ingen stor nyhet, men på denne turen følte jeg neste at vi var på en profesjonell photoshoot for Vouge magazin. Det var altfor mange bilder og poseringer som ble tatt på denne turen.

Det jeg la merke til på denne turen var hvor mye min miste lillesøster spiser av søtsaker. Da jeg for første gang satt i Vmor sin bil på vei til huset fortalte hun meg at døtrene hennes ikke var de tynneste spisepinnene i skuffen (did u juust see what I did there?). Nå skjønner jeg kanskje også hvorfor. Hun lar dem spise alt de vil av snacks og det er mye av det også. Mens jeg satt i baksete og så søster sluke alt av snacks tenkte jeg at det ikke var dems feil at de ikke er A4 typisk kinesisk størrelse. Jeg vil også dermed med dette eksemplet si, unnskyld mamma for at vi ble sure på deg da du ikke tillot oss og spise alt av godteri og søtsaker da vi var oppe på Møre som mindre. Jeg skjønner nå hvorfor du gjorde det og jeg skal følge i dine fotspor når jeg får meg egne unger som maser om smågodt i bilen på vei ned til Oslo.

Jeg glemte og nevne at jeg har observert Vsøster med plastfolie rundt alle kroppsdelene hennes mens hun sov i en periode. Jeg fikk i senere tid vite at hun prøvde å gå ned i vekt, men jeg tror ikke denne metoden er den beste for å løse det problemet på. Jeg begynte nesten å le, og jeg forestilte meg Emma i en full plastfolie-drakt for å miste det hun kaller for "fett" noe som sikkert bare var den siste taco lefsa hun hadde spist.

 

 

Generelt om dagene
Det aller beste med Kina er at de har sånne små søte taxi biler til veldig billig pris. De ser ut som metall vogner som ble laget på 1200 tallet, men de er miljøvennlig og søte. Noe som har irritert meg i flere tilfeller her er at huset vårt har flere insekter enn huset i Norge. De er ekle og uintelligente og jeg spør meg selv hver eneste dag om hvorfor Gud ville skape slike skapninger. De er så dumme at om du "poker" dem med pinner vil de ikke røre seg, og de sitter på samme sted 8t i strekk. noen ganger flyr de også rundt, og vi kan ikke drepe dem, siden da vil huset luke ille. Det har hendt at jeg midt på natten drar til stua med dynen og puten og sover på sofaen isteden. Jeg setter på alarmen tidlig nok til at jeg kan snike meg tilbake om morgenen slik at ingen vet jeg måtte sove i stua.

Jeg synes så synd på hunden vår. Den har ikke fått bad på år og dag, sikkert aldri til og med og en dag kom jeg hjem og så at han hadde ett åpent sår på nesa. Jeg tror ikke denne familien bryr seg om hunden dør av infeksjon, og jeg tror kanskje også at de ikke ville merke at han var død uansett. Jeg har også fjernet de lange neglene, så nå er de korte og stygge igjen, men om litt skal jeg spare og la dem vokse igjen. Jeg fikk også nylig vite at mamma har fått en ny jobb og er ikke en freelancer anymore. Jeg vet at denne familien er over gjennomsnittet når det kommer til inntekt, men lite viste jeg om hva foreldrene mine faktisk gjorde for å tjene penger. Jeg og Vmor diskuterte aksjer og jeg fikk vite at hun var investor i aksjer og kunne tjene gode penger på denne måten. Hun fortalte også at hun skulle starte opp et sykehus og hun, i samarbeid med noen andre skulle åpne en plastikkirurgi sykehus for å få stygge mennesker til å bli pene. Jeg tror hun vil tjene masse om dette prosjektet blir en suksess. Det jeg har lært er at om du blir venn med dørvakten på skolen, slipper du å dra frem godkjenning for å dra hjem hver gang du skal ut porten. Jeg og dør-mannen har en dyp conncetion kaldt for "homies" og jeg har lært han og dabbe hver gang jeg forlater skolen. Det er også snart eksamen, Jeg vil få stryk på de fleste av fagene, men det som er det mest triste med alt dette er at jeg fortsatt må ta prøvene selvom jeg vet jeg vil få -99 poeng.

 

Jeg har også fått meg skateboard. Ikke sånn trikse skateboard ellerno, men ett søtt lite ett som jeg bruker hver dag til gymmen og for å dra hjem. Planen er å bli komfortabel med å kjøre skateboard i nedoverbakker slik at når jeg kommer til Norge kan jeg bruke skateboard til skolen og t-bane tilbake. Den eneste forskjellen er at alle nedoverbakkene i Norge er 90% mer sannsynlig til å sende deg til graven tidligere sammenlignet med de rette veiene i Beijing. Jeg tror at om man tar en vinkelmåler og måler helling på bakken med sånn rart utstyr vil det bli 0 grader i Kina.

 

Det er også ingen myte at kinesere ikke har samme mat-skikk, (hvordan skriver man dette ordet) og gass skikk... Hver gang en av familiemedlemmene raper eller promper tenker jeg "wow så flaut" og ser i dems retning mens jeg kanskje fniser litt. Når jeg fniser av dem, ser de på meg som om tredje verdenskrig skjedde. De skjønner ikke hva jeg fniser av. Men ta det rolig, jeg har ingen planer om å rape eller fise mer bare fordi jeg bor i et land hvor utslipp av nitrogen i form av promp ses på som helt O.K

Sist men ikke minst vil jeg nevne alle de rare menneskene jeg støtter på her i Beijing. Rundt i området hvor jeg bor er det en mann som hver kveld skriker Hohoho.... Hohoho. Først trodde jeg at han skulle finne en hund eller noe, men dette skjer hver kveld når han tar en spasertur kl 20:00 på kvelden og tror han er Julenissen ellerno. Han har i tillegg ikke den søte julenisse Hoho-en, men i stedet har han utviklet ropene hans slik at det høres ut som en motorsag på volum 110% er klar til å slaaay som bitches. Vi har også en annen mann jeg så for noen dager siden og han gikk baklengs. Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg så han rett inn i øynene og ga han "Hva søren er det du gjør" blikket i mer enn 5 sekunder. I tilleg tenner folk bål i gatene og Vmor kjører uten å skrape rutene.

 

 

 

大家好

Innlegg number 3 er her så spend dere godt fast fordi dette kommer til å bli en laaaaang, men interessant tekst. Tenk på det som å se på filmen Titanic istedenfor å lese Bibelen.

Først å fremst vil jeg bare kunngjøre noen få ting.
Jeg skriver bloggen min som spontane innlegg og alle kleine og "randome" setninger fungerer som et virkemiddel. Det kalles for Kosseri, og Jens har hjulpet meg i 3 år for å perfeksjonere kunsten å skrive. Takket være han, orker faktisk over 25% av leserne mine å lese mer enn 30% av teksten, noe som er imponerende tall. (Jeg har ikke tall på dette). Så når jeg kommer tilbake til Norge vil jeg at dere skal vite at jeg er bevisst over hvor muntlig og uformelt det kan være å lese denne bloggen min, men det er nettopp det som gjør at jeg kanskje kan komme på topp 10 000 listen over mest leste blogger på blogg.no. Let?s make it happen shall we.

For det andre vil jeg si at det er en venn av meg som legger ut innleggene på bloggen. Det vil si at, alle kommentarene jeg får vil jeg lese når jeg kommer tilbake til Norge. Ikke bli såret eller deprimert om jeg bruker et helt år på å svare på kommentarene deres, det er ikke dere, det er Kinas internett policy.

For det tredje vil jeg si at det ofte hender at jeg glemmer ting i etterkant som jeg gjerne ville ha skrevet om. Om jeg for eksempel sier at koreanerne på skolen kliner bak trappen i kjelleren i et innlegg postet 2017 april, kan det hende at det skjedde 8 mnder tilbake i tid.

Nå som alt det er ute av verden, la oss starte.

I det forrige innlegget skrev jeg om rare ting jeg har sett i Kina. Det viser seg at det er flere rare ting man kan komme over om man bor i Beijing. Man trenger ikke å prøve hardt for å finne dansende eldre mennesker midt på fortauet, med boomblastere, publikum og dårlig musikk. Jeg observerer slike mennesker hver dag, og mamma sier at det viktigste for de eldre her i Kina, er å danse. De ser rare ut, og tempo er innstilt på «sneglefart", men hvem bryr seg. De har ihvertfall noe å gjøre, i motsetning til livet på Halsa eller Åsgårdstrand, eller resten av verden, tror jeg ikke du vil finne dansende eldre hver kveld.

Jeg innså også noe da jeg skrev i forrige innlegg at jeg har fått mange venner. Det viste seg at de vennene jeg sa jeg hadde, enten var koreanere fra klassen som smiler og sier hei i gangene, barn på 11 år som spiller dårlig fotball i friminuttene eller andre «utlendinger» jeg egentlig ikke liker. Det var litt trist å innse at jeg kalte disse for venner, for nå har jeg faktisk fått venner jeg liker og kan snakke og le med. (Og de er ikke 9 år yngre enn meg). Blandt annet har jeg blitt kjent med de mest homo guttene du kan finne, noe som alle jenter ønsker seg. Jeg møtte mange nye mennesker på sportsdagene, noe som jeg vil skrive om senere, og som jeg nå faktisk tror jeg kan bli veldig god venn med. De jeg pleier å være med i friminuttene ble jeg kjent med fordi jeg trodde en afrikansk jente var lærer på skolen. (Hun minner meg om Belicia, jeg dør). Jeg spurte hun, men hun var 14 år? ( hun ser ut som om hun er 17). Hun heter Matheena og er fra Sør-Afrika. Moren hennes jobber på skolen og Matheena holdt nesten på å bestå HSK 4, aka hun vet hvordan man snakker basic dagligtale med kinesere. Hun har venner som jeg ble kjent med, fordi jeg spurte om hun var lærer. Det beste spørsmålet jeg har spurt TBH. Nå trenger jeg aldri å bekymre meg for alle elevers værste mareritt. «LONEREN I LUNSJEN» som er ett veldig kjent fenomen. Før jeg traff vennene mine, satt jeg med en annen utvekslingselev som er awkward AF (as fuck). Han er fra Italia og jeg har ingenting mer å kommentere. ( Jeg later som om jeg er vennen hans, men jeg liker han ikke. han kan omgås, men ikke likes. (Min mening) Heldigvis har jeg bare hatt 3 lunsjtider hvor jeg og han har sittet og spist den DEILIGE maten vi kan få i kantina.

Maten i kantinen koster omtrent 10-14 yuan, noen som er crazy billig med tanke på at maten smaker bedre og er billigere enn det man kan få på Nydalen VGS. Egentlig så er all mat og drikke billig (bortsett fra insekter), men klær og sånne ting er fortsatt dyrt. Det bør også nevnes at størrelsen på chips posene er myyyyyye mindre enn i Europa og spesielt Amerika. Det er sånne poser du må kjøpe 20 av for å tilsvare en KIMS INGEN KOS potetgull pose. Dette er veldig bra for meg, med tanke på at dette året har jeg satt meg noen mål, blant annet å bli mer FITT. Jeg har nemlig veldig mye fritid etter skolen og i helgene. Siden skolen slutter 15:50, og mange elever soover på skolen og har sånn self study greie hver dag, også i helgene, har jeg mye alene tid jeg bruker fornuftig.

De målene jeg har satt for meg selv dette året er:
Lære 30 nye ord hver skoledag
Trene hver dag etter skolen under hele oppholdet mitt, samt i helgene om jeg ikke har noen planer
Kutte ned på kaloriene
Si ja til alle muligheter som byr seg
Finne et jentefotball lag i Beijing

Hver skoledag lærer jeg kinesisk hele dagen. Jeg hører på musikk i engelsktimene fordi jeg får lov, og i alle de andre timene gjemmer jeg øreproppene slik at læreren ikke vet at jeg hører på musikk. Jeg bruker en ordbok for å finne vokabular og prøver å bruke dem når det passer seg i daglig situasjoner. Apropos skole, Trump supporteren av en engelsk lærer klikket i en av hans timer. Han var faaaarlig sint. Jeg tror det var en av mine beste skoletimer jeg har hatt i heeeeeeele mitt liv. Bedre enn å spise ute på Fridays.

Jeg glemte også å nevne at i det store huset vårt har pappa en løpe-maskin, en fitness-maskin og yoga matte i stua. Det betyr at uansett om jeg er hjemme eller nærme skolen, har jeg alltid muligheten til å trene. Gymmen ligger 20 min om jeg går, skolen. Det med å kutte ned på kaloriene er lett, for jeg har ikke så veldig mye sukkersug lenger, og jeg spiser Skjeldent chips og drikker cola. Det hender, men ikke slik som jeg gjorde i Norge hver helg med Netflix og 5g internettspeed. Men det jeg finner rart er at selvom jeg lever sunnere nå, har jeg fått flere kviser? jeg skjønner virkelig ikke dette. Folk sier at sukker og usunn mat gir kviser, men bortsett fra at maten i Kina er suuuuper oljete og man kan kjøpe 90 L kanner med matolje, som de fleste gjør. Om det er oljen, ikke nok usunn snacks eller at jeg mister fett vet jeg ikke, men jeg antar at alt i livet ikke kan være perfekt så jeg får bare leve med det og prøve å dekke det til så godt som mulig med min ekstremt dårlige matchende foundation. Jeg ble nemlig svart i sommer.

jeg er sjeldent på noe annet en chatte apper, siden jeg ikke kan se på anime, ikke har noen bra steder å se filmer og serier og nettet kan være treigt iblandt. Det jeg faktisk gjør på internett though, er å gå på VG.no. Av alle nettsider har jeg faktisk begynt å søke på VG. Jeg gjorde aldri det i Norge, men nå liker jeg å få med meg ting som jeg ikke får med meg i Kina. Jeg vet blandt annet at Sesong 3 av Skam er ute, og jeg er veldig deprimert for jeg kan ikke se på skam i Kina?. IKKE SPOIL PLEASE

Jeg skrev også i tidligere innlegg at været var 95% fint, men nå begynner det å bli værre. Jeg liker virkelig ikke SMOGEN, og jeg skal snart kjøpe maske. Jeg blir sliten av det, sånn mentalt. ugh. Jeg kan ærlig si at jorda er fucked, miljøkrisen er serr et problem, og jeg er glad for at jeg kommer til å dø før de mest alvorlige konsekvensene. Men ikke missforstå, jeg er ikke blitt en sånn Katta, Foss miljøaktivist. Jeg er fortsatt den samme jenta som egentlig ikke bryr seg så veldig, men det er jo fint for andre å lese dette om dere engasjerer dere 😉

Uniformen begynner å bli mer å skitten." Hvorfor? vasker du den ikke?» Jo, men vaskemaskinen de har her i huset er så dårlig at jeg tror jeg blir gal. Den fjerner lukt, men flekker og sånt er det bare å glemme. Mamma, jeg må beklageligvis si at den hvite buksa vi kjøpe i Norge ikke kan brukes lenger, siden vaskemaskinen her suger bæsj. Så, ketchup flekker, olje flekker og iskrem-flekker vil for alltid bli husket. Jeg velger å ikke kjøpe fine klær her, for det er som å kjøpe fyrverkeri. Bortkastet penger. Når jeg kommer tilbake, må jeg på shopping tur. 101 krise shopping med søster høres ut som en bra plan.

La oss snakke om PE også kalt gym. hahahahahahahahahahahahahah?.. Det er en vits. Vi gjør ingenting i PE. Jentene sitter bare der med speilene sine og de krøll tingene de putter i håret sitt. Guttene spiller basketball eller badmington. Jeg tror at om vi legger tilsammen energiforbruke i PE ville hele klassen som er på 16 elever, brenne tilsammen 5 kalorier.. Inkludert med PE lærerne. Jeg kaan sove og ingen bryr seg. Kjedelig.

Squatte doene? Ikke bruk dem med mindre du vet hvordan man sikter. Jeg vet hvordan, men jeg må konsentrere meg. Det er ikke som å spille COD BO3 med Assistive Aim for å si det sånn. Bare en warning.

Jeg har også fått vite at det har vært 3 elever som har dødd på skolen. Siden skolen har en 150 år historie kan dette gi mer mening, men alikavel? 2 døde i innsjøen på skolen. Et kjæresteparr. De fant kroppene noen dager etter at de hadde falt i vannet. Mange kinesere vet ikke hvordan man svømmer, men folk tror at det ikke var selvmord. Og en jente på samme alder som meg hoppet fra 18 etasje etter at en eksamen gikk til helvete.


Jeg kan også si med hånden på hjertet at jeg vet hvordan det er å være et skillsmisse barn nå. Det med å ha 2 hus altså. Jeg liker det ikke, for du må ta med deg ting dagen før og det er egentlig bare stress. og jeg sa feil da jeg sa vi skulle bo der alene uten voksne. Jeg må dele seng med mamma og søster, og mamma snorker som ett jetfly, så dårlig søvn er umulig å unngå om man bor der.

Jeg hater også bussystemet i kina. De har ikke sånn fancy busstabell slik de har i Oslo som sier når neste buss kommer. Bussen jeg tar har jeg ikke oversikt over. Noen ganger venter jeg i 67 minutter på bussen også tar det i tilegg 60 minutter fra startstasjonen til stasjonen jeg går av på. Bussene er gamle, og små, men jeg har hatt noen interessange bussturer. Jeg lot for eksempel en gutt sove på meg hele bussturen fordi jeg vet at i kina studerer de 120% av tiden dems, så jeg ville la han vile seg uten at jeg dyttet han bort. Dagens gode gjerning men poenget med at jeg forteller dette er egentlig bare at folk kan ende opp med å sovne på deg. Ikke hat dem.

Jeg har flere ting jeg vil skrive om, men for å ikke gjøre dette inlegget for langt, og for å unngå at jeg i senere tid ikke har noe å skrive om stanser jeg her. I neste innlegg, vil jeg skrive om turen jeg måtte ta for å ordne Visa mitt. Jeg måtte nemlig dra til Shaguan, Guangdong, fødestedet mitt og barnehjemmet mitt for å ordne visa. Jeg vil skrive om reisen, oppholdet, maten, barnehjemet, og hvordan jeg følte det da jeg dro til stedet hvor jeg var for 17 år siden.

og jo, sånn en siste ting. 1 oktober er Kinas nasjonaldag. det er ikke som Norges nasjonaldag.
Over og ut.

































 

Hverdagslivet i Kina

Beijing er virkelig en fin by. Jeg ser ting jeg aldri trodde jeg kom til å se, når det kommer til toalett på fortauet, nakene overkropper på tbanen og offentlig sex midt på en stappfull parkeringsplass. Da jeg først kom hit trodde jeg det bare kom til å være grått vær, men det viser seg at 95% av dagene er sollfylte dager uten skyer.

Jeg har fått mange venner her. De fleste fra klassen er koreanere, og jeg går i en internajonal klasse for 1 semester. Det er en italiener og en fra etiopia, resten er asiatere. Vi har også fått en engelsklærer som jeg ikke liker, han støtter Trump og muren mellom Mexico og USA. Uniformene er passe greie, vi har grå bukse og hvit genser med 3 striper over brystet. Vi har kun ett par og vi må ha gym i dem 2 ganger i uka uten dusjing, men det går bra fordi PE er lett. Jeg skal også joine skolelaget i fotball. Skolen varer fra 7:30-15:50 og hver gang klassen slutter og starter blir det spilt av musikk. Etter å ha insett at squattetoalettene er mer hygenisk og lettere har jeg begynt å foretrekke dem. Skolen vår er veldig fin og videoer og bilder vi bli lagt ut senere.

I Kina bruker man ikke bilbelte fordi det er frekt. Det sees på som at man ikke stoler på sjåføren, så jeg sitter hver dag i bil uten belte. Det ironiske med dette er at jeg hver dag ser biler som har krasjet og jeg bare venter på vår tur. Jeg har også fått låne sykkel. Siden kina er varmere, er det flere innsekter og jeg må huske å lukke munn og øyne fordi jeg merker alltid fluer som slår på munnen min og rett over øyet mitt. Jeg vurderer å skaffe munnbind og briller for sykkelturene mine.

Familien leier også en hybel nærmere skolen som jeg og søstrene mine skal bo i alene noen ganger, så det blir som å flytte ut fra foreldrene og bo med samboer, bortsett fra at vi har en personlig maid. Sesongene endres også veldig fort. Jeg er veldig glad for at det er kjørligere i lufta. Kinesisken forbedres litt etter litt. Jeg har kjøpt HSK bøker og har virkelig ett mål om å kunne forstå hva bestemor sier til meg i løpet av 3 mnd. Ved middagsbordet er det tillat å se på film, tekste og høre på musikk mens andre er til stede. Det er litt uvant og jeg prøver å ungå det, men det er bare besteforeldrene som gjør som meg. Det er også ikke uhøffelig og bare gå fra bordet uten å spørre eller vente på andre. Jeg savner ikke sosiale medier, men jeg får alltid beskjed om notififaksjoner...



 

Recap av de siste dagene

Dette er første blogginnlegget jeg har skrevet i Kina og dette vil være 1/13 innlegg jeg kommer til å skrive! 1 for hver måned, fordi jeg hater mange innlegg... 

Så jeg kom til Beijing med malin, 19 t med sammenlagt reisetid, uten søvn... Jetlag som faen. Vi stoppet i Dubai og det var fin flyplass. Vi tok Emirates flyene [bilde] og det er desidert de beste flyene som finnes. Da vi kom til Beijing var det 36 grader og smog. Sola var rød bak smoggen og campen vi skulle være på varte i 3 dager på et dritthotel som ikke hadde madrasser. Menneskene der var herlige og jeg har god connection med de fleste. Jeg har tilogmed avtalt giftemål over pizza og banan splitt, men det er ifølge yfu, ikke lov til å ha sexuell kontakt eller forelske seg. 

12 av studentene var tyske, 2 norske,2 svenske,2 franske 1 amerikaner, 1 gresk og 1 tyrkisk. Alderen varierte. 

Da vi dro for å møte familien var jeg nervøs. Moren min var den eneste som hentet meg og hun er den kinesiske versjonen av merley strip, veldig vakker. Vi dro til supermarkedet som er dritt annerledes en norske... [bilde] 

Familien min består av 2 søstre på 14 og 8, mor og far og besteforeldre. Minstemann kan ikke engelsk og hun lærer meg ord og forklarer hva de betyr på kinesisk ?? den største søstra er virkelig kul. Vi har blitt gode venner på 2 dager og hun er virkelig talentfull. Hun kan: piano, tegne, synge, engelsk og pingpong. Far kan nesten ikke noe engelsk, men mor kan mye. 

Videoer vil komme i framtiden btw..

Idag dro vi på yfu greier og de neste 2 ukene starter kinesisk timene. Jeg må ta tbanen alene og det er 16 linjer.... Jeg skal også kjøpe en kinesisk billig telefon som ligner på en iPhone. [bilde av oppo r9] 

Idag spiste jeg lever og hjerte, et step nærmere å spise hund og ifølge kinesisk kultur er dette [bilde av mat på borde] helt ok. 

Til slutt fortalte søsteren min meg at moren vår er skikkelig god til å kjøre bil. Sånn skikkelig flink ?? hun er på mobilen, sminker seg, maler neglene, klipper tåneglene og børster håret mens de kjører ned motorveien ?? 

Det var alt for nå, neste innlegg vil bli i slutten av august. (Bilder kommer senere)

Vertsfamilie

Nå har jeg fått vertsfamilie!
 
Fikk det for en stund siden, og det jeg kan fortelle dere om dem er at:

  • Familie på 4
  • 1 far, 1 mor og to døtre
  • far er født i 64 og mor i 82
  • De har hunder i bakgården !!!
  • En av foreldrene røyker

 

Lu He Highschool

Idag fikk jeg tildelt den kinesiske skolen min. 

Skolen heter Lu He Highschool og ligger i Tongzhou, Beijing. Utifra bilder ser dette ut som en bra skole. Den har kanskje ikke samme type fasilitet type som Nydalen, men er mer... mursteinete. Om vi har en park er jeg usikker på, men de viser ihvertfall bilder av en park på skolens hjemmeside. (http://www.luhe.net/page/student_photo_list.jsp) denne linken fører dere til skolens bildegalleri. Det var ikke så veldig mange unge lærere og flere kvinner enn menn tror jeg, som om det er veldig relevant.

 



Ser jo ut som et slott..

 

over og ut

GOING TO BEIJING

OMG! Fikk beskjed om at jeg hadde blitt plassert i selve byen BEIJING. For de som lever under bakken, så er dette hovedstaten i Kina. Jeg skal til distriktet Xicheng, aka downtown! ahaha, venter fortsatt på vertsfamilie og skole, men det eneste jeg vet kommer til å skje er at % for økt risiko av lungekreft øker med 100.

Her er noen bilder:




Students take an indoor physical education class as the outdoor sports activities for primary and middle schools were ordered to be halted due to heavy air pollution in Shoushuihe Elementary School in Beijing. Heavy fog has caused highway closures and flight delays in several provinces.

(om dette er gym, pls sign me up)

Oppdatering

Sjapp beskjed!

siden jeg ikke får familie før i Juli, kommer jeg ikke til å blogge med mindre noe viktig skjer. Det vil si at det kan hende dere ikke hører fra meg før om 3 mnd.

Kan man blogge i Kina?!!

Heii, NYHETER!!

 

Idag fant jeg ut at de norske bloggsidene også er blitt blokert av Kina! Hvordan de vet om disse nettsidene aner jeg ikke, men det vil jo da si at for å blogge må jeg ha noe som heter VPN som basically gjør at du kan lure systemet og late som om du er i et annet land ( aka. du får accsess til ting du egentlig ikke skal få tilgang til). Men problemet er at alle de gratis VPN programmene som Hola, er for dårlige og det krever mer hacking enn de klarer. Også har vi jo andre, men de koster såklart en formue, og bare for å blogge? Helll noo. Da kjøper jeg heller mat. 

Heldigvis har jeg noen kontakter der hjemme som sier de kan blogge for meg, ved at jeg skriver ned hva som skal stå på bloggen og sender bilder/videoer, gjennom en app som heter QQ. Dette er den kinesiske messenger appen, og det finnes flere sosiale medier for asiatere der ut. Weibo er det samme som Twitter, Wechat er det samme som Facebook, QQ er bare meldings app, tror jeg... Klarer ikke navigere meg gjennom appen. Også har de også kinesisk youtube som jeg ikke helt vet navnet på.

Men det vikitge her folkens, er at jeg har gode venner her hjemme som da kommer til å blogge for meg når jeg er borte :D (Dette problemet (sperring av bloggen) er sikkert derfor det ikke finnes så mange blogger om kina) 

Så om andre lurer på hvordan man kan kontakte familien eller venner fra kina, bruk noen av disse appene.

Papirarbeid, papiraarbeid og mer papirarbeid

Hei igjen, dette er en todagers bloggstreak!

Jeg ville bare snakke litt om dokkumentprosessen man må gjennom og lignende før man reiser, for dere som lurte på det! Etter at man har søkt om utveksling og blitt godtatt, er det veldig mange ting som må fylles ut før avreise. Dette kom vel ikke som en stor overaskellse for de fleste av dere, men om du ikke visste detm eyy værsegood.

Da jeg fikk skjemaene jeg skulle fylle ut gikk de første generelle tingene ganske raskt å enkelt. På dem skulle du skrive personlig informasjon, om deg selv og dine hobbyer. Hva du kunne spise eller ikke spise og legge inn ett bilde eller to var også en del av skjemaet. Men så har du også noe som heter "additional documents", og de kan virke litt skumlere enn de skjemaene man fyller rett inn på internett. Disse måtte printes ut å fylles ut for hånd. Til sammen er det ca 11 dokumenter som er "additional" om du reiser til Kina med YFU. Veldig mye måtte gjøres hos leger, skoler og "høyere makter" og det var ikke gratis å få dokumentene klare og sendbare, som f.eks blodtypen min! Men det er jo også digg å vite at jeg er blodtype 0, så slipper jeg stresse med det om noe ille skulle skje med meg eller andre jeg er glad i.

Jeg fikk beskjed om at jeg kunne fylle inn skjemaene og dokumentene fredagen før vinterferien startet, og at tidsfristen var 14. Jeg trodde jeg kunne bli ferdig i vinterferien, men det var 2 dager før fristen sluttet at jeg endelig ble ferdig. Det er normalt å føle seg stresset og rastløs om du har noen skjemaer som enda  ikke er fylt ut, men om dere er ute i god tid og gjør alt så fort som mulig, skal alt gå fint! :) 

 

Til slutt må da disse dokumentene skannes inn på pc-en som pdf. fil!! Om dere ikke vet hva skanning er eller hvordan det gjøres søk på Google. og om du hadde flere ark som tilhørte samme dokkument, måtte disse pdf.filen "merges" sammen til en fil! Dette gjorde jeg ved å søke "pdf merge online free". Når de var klare og du visste at de var i samme pdf fil. kunne det lastes opp til file flow.

Når ma endelig er ferdig med alle dokumentene, finnes det ikke en bedre følelse i verden.




 

Velkommen til Kina bloggen peepz!

Hei!

Dette er bloggens første innlegg, skrevet kl 01.35 am og jeg har enda ikke planer om å legge meg. Jeg skriver dette innlegget fordi jeg fikk en åpenbaring i løpet av kvelden, som var å blogge og legge ut bilde/videoer av året jeg kommer til å ha i Kina 2016-2017. Jeg mener, er ikke dette det alle utvekslingselever gjør? Så slipper de å fortelle sin fantastisk bra/dårlig reise 500 ganger. Mhm, jeg tipper jeg kanskje ikke hadde lagd en blogg om det hadde vært USA eller UK jeg hadde dratt til, siden det finnes over 100 slike blogger på alle mulige språk og ingen vil vel høre de historiene, med mindre det er familie. Men siden jeg da skal ta fly i ca 9 timer med 3 andre, gud vet hvem (og Malin), til en helt annen kultur og verdensdel, tenkte jeg at det kanskje kan være litt innterresant for NOEN av dere, but idk. Det finnes jo såklart et parr blogger der ute som handler om kina (men alle er enten lagd i 2004 eller er skrevet av universitetstudenter og det finnes egentlig ingen blogger som er av highschoollivet i dagens Kina. Om du gjør grundig research kan sikker kanskje finne videoer over 360p på youtube om hvordan livet er i midtens rike, men da jeg selv prøvde var det ikke akkuratt bare en link jeg måtte inn på, for å finne noe som kanskje ville hjelpe meg før avreise. Så jeg håper denne bloggen kan være en god kilde for den yngre generasjonen som vil til Kina, men det forundrer meg ikke om mamma og pappa er de eneste som leser bloggen haha. 

Men så kommer sprøsmålet, hva kommer jeg til å legge ut? Ehm såklart om Kina, men siden Kina har en litt strenger policy enn Norge bør jeg vel ikke ytre meg altfor mye. For nybegynner kan jeg vel begynne med å si at Kina har blokkert ekstremt VIKTIGE sosiale medier som ALLE unge bruker, dette inkluderer Facebook, Snapchat, Instagram osv. Men egentlig er ikke dette viktig (bortsett fra snapchat streak da... Den er egentlig litt kjip), for jeg er jo ikke der for å chatte med folk i Norge om 6eren eller 2eren de fikk i matte, eller at mamma tok 10 flere telefoner på jobb enn det hun pleier, eller at pappa trenger hjelp med å sende eposter når han kan bruke Google, eller at søster skal fortelle om hvor tomt huset kommer til å bli uten meg. For jeg er jo i kina for å bli multimilliardær ;)

Et annet tema som må diskuteres er vel skrivemåten min. Jeg kunne, om jeg hadde ønsket, skrevet en mer skriftelig og strukturert artikkel-lignende blogg, men det tar jo bort noe av morroa og jeg ønsker egentlig og bruke bloggen min til å kommunisere med dere på min egen måte. Min måte er vel i større grad mer muntelig enn det min norsklærer ville ha likt, og mamma, men hvem bryr seg ahahah.  


Sjekk hva jeg fant, dette er innbyggertallet i Oslo joo. 

Så det var introen til bloggen min, håper ikke 522 ord skremmer dere :)

 

Les mer i arkivet » Mars 2017 » Februar 2017 » Januar 2017
hits